Hjem :: Vannkvalitet :: Forurensning

Diffuse kilder og punktkilder
Vann og avløp
Beskyttelse

Forurensning

Ikke bare de naturgitte forholdene i form av bergartenes og løsmassenes sammensetning vil kunne påvirke vannkvaliteten. Arealbruken (aktiviteten) som foregår oppå eller under jordoverflaten er også viktig og kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.

Diffuse kilder og punktkilder

Kreosotforurensning i grunnen. Foto: Amund Gaut, Sweco

De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier. Alle disse kategoriene produserer, lagrer og slipper ut stoffer som er uønsket i grunnvannet. Ved mangelfull håndtering vil de kunne tilflyte grunnvannet gjennom stedsspesifikke (punktkilder) eller diffuse utslipp. Eksempler på særlig alvorlige forurensende stoffer i grunnvann er mineralolje, kloakk, sprøytemidler, kunstgjødselstoffer og industrikjemikalier. Tabellen under gir eksempler på noen viktige kilder til potensiell forurensning av grunnvann delt inn i diffuse kilder og punktkilder.

Andre aktiviteter som belaster grunnvannsmagasinet er uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon. Det er viktig å være klar over at også disse aktivitetene utgjør potensielle forurensningskilder som kan påvirke både den kjemiske og den mikrobiologiske vannkvaliteten.

På grunn av relativt langsom utskifting av grunnvannet i en akvifer kan grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år. Det er derfor viktig å beskytte vannkilden.

Vann og avløp
Vann og avløp henger tett sammen. Vann INN i hus eller hytte betyr vann UT, og dersom man ønsker innlagt vann, må man søke om utslippstillatelse i henhold til Forurensningsforskriften. Formålet er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Blant annet kan avløpsvannet lett føre til forurensning av grunnvannet hvis det ikke håndteres forsvarlig.

I byer og større tettsteder finnes det en kommunal avløpshåndtering som fungerer godt. For spredt bosetning derimot, benyttes gjerne septiktanker eller avløpsinfiltrasjon, og i hyttefelt kan utedoer i tillegg være et forurensningsproblem.

I etablerte hyttefelt og spredt bebyggelse er det ikke uvanlig av hver boenhet har egen borebrønn og separat avløpshåndtering. Resultatet er ofte at drikkevannsbrønnene blir forurenset av eget eller andres avløpsvann eller utedo. Et typisk eksempel er vist i figuren under. Her blir drikkevannsbrønnen til den lavereliggende hytta forurenset fra infiltrasjonsanlegget til hytta som ligger høyere i terrenget.

Et problem i dag er at det er ingen krav om søknadsplikt for etablering av drikkevannsbrønner. Resultatet er at mange brønner, trass i registreringsplikt i brønndatabasen ved NGU, ikke blir registrert og avmerket på kart. Dermed blir de ikke tatt hensyn til ved søknad om utslippstillatelse.

Til toppen

Eksempel på brønnhus

Brønnen
Ved plassering av brønnen er det viktig å utnytte og ivareta den naturlige beskyttelsen best mulig. Tilbakeholdelse av for eksempel mikroorganismer og nedbrytning av forurensende stoffer skjer hovedsakelig i løsmasser og da i umettet sone, mens renseeffekten er liten når vannet er kommet ned under grunnvannsspeilet eller strømmer i sprekker i fjellet.

For brønner i løsmasser bør man derfor helst ha minimum 3 m umettet sone over akviferen og tilsvarende løsmassemektighet over berggrunnen for borebrønner i fjell. Tette lag av leire eller silt over akviferen gir god beskyttelse mot forurensning og dersom det er artesiske forhold (overtrykk i akviferen) gir dette en ekstra sikkerhet. Dersom man må grave for å installere brønnen (eksempel gravd brønn), er det viktig å sørge for tette masser, og helst membran, i topplaget når massene legges tilbake.

For brønner tilknyttet enkelthusholdninger eller hytter er det ofte liten mulighet å velge en helt ideell plassering av brønnen. Det er likevel viktig at brønnen plasseres oppstrøms eventuelle forurensningskilder. Det kan være en fordel å undersøke om flere trenger vann. Er det flere som går sammen om en felles vannforsyning er det større sjanse for å finne en egnet plassering samtidig som kostnadene ofte kan reduseres.

En riktig brønnutforming er nødvendig. Løsmassebrønner må ha et riktig dimensjonert filter som er plassert på rett dyp. For borebrønner i fjell må det tettes mellom foringsrør og fjell for å unngå at overflatevann eller overflatenært grunnvann renner langs foringsrøret og inn i brønnen. Det anbefales for alle typer brønner at toppen stikker godt opp over bakkenivå (ca 0,5 m) og beskyttes med et overbygg. Helst et brønnhus. Brønnutforming er beskrevet mer utførlig her.

Akviferen
Klausulering (og arealrestriksjoner) av området rundt brønnen er med på å hindre at forekomsten utsettes for forurensninger, og vil minske behovet for desinfisering.

Beskyttelsen gjennomføres ved en soneinndeling (områdeinndeling) av influensområdet for grunnvannsuttaket basert på grundig karakterisering av akviferen i form av hydrogeologiske undersøkelser. For grunnvannsuttak i løsmasser benyttes vanligvis 4 beskyttelsessoner, for fjell 2 eller 3 soner, med innføring av strengere restriksjoner på arealbruken jo nærmere grunnvannsuttaket sonen ligger. Det er viktig å merke seg at sonegrensene er basert på ett bestemt vannuttak. Om uttaket økes utover dette, må også sonegrensene endres. Se også beskyttelse av vannkilden og brønnen.

Til toppen

Revidert NGU 22.10.2008