VANLEGE SPØRSMÅL   ORDBOK   KART ADRESSER NYTTIG INFO ENGLISH
GRUNNVANN
VANNKVALITET
  GENERELT
  DRIKKEVANN
  RADON
  FORURENSNING
  ANALYSE OG BEHANDLING
BORE EN BRØNN?
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PROSJEKTER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen

Googlesøk i
Grunnvann i Norge


NGU-logo

 


Skriv ut

Hjem :: Vannkvalitet :: Drikkevann

God kvalitet - drikkevannsforskriften
Naturlige verdier
Mikrobiologisk vannkvalitet
Mineralvann


Drikkevann

God kvalitet - Drikkevannsforskriften
Vann er et godt løsemiddel. Nesten alt kan løses i vann over tid, og derfor er grunnvannskvalitet et tema med mange sider og utfordringer. Sammensetningen av grunnvann kan variere betydelig, avhengig av kvaliteten på vannet som infiltrerer i grunnen, grunnvannets oppholdstid i kontakt med forskjellige typer løsmasser, bergarter eller sprekkemineraler, og eventuelle forurensninger. Om grunnvann er egnet som drikkevann er avhengig av vannkvaliteten, som omfatter både fysiske, kjemiske og biologiske komponenter. I Norge reguleres kvalitetskravene til drikkevann, gjennom Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) mens mineralvann og kildevann er regulert gjennom Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet for begge forskriftene, som er hjemlet i Matloven.

I følge Drikkevannskforskriften §12 skal drikkevann "når det leveres til mottakeren, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk."

Foto: Jan Cramer, NGU

Rent vann har hverken farge, lukt eller smak. Kravene til vann som skal konsumeres, er gruppert etter sensoriske, kjemiske og fysiske og mikrobiologiske parametere. I Drikkevannsforskriften er det fastlagt såkalte grenseverdier for de viktigste parameterne i de tre gruppene. En grenseverdi er den høyeste tillatte verdi for parameteren for å sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende og ikke inneholder helseskadelig forurensning. Kvalitetskravene gjelder for vannforsyningssystem som forsyner minst 20 husstander (herunder hytter) eller minst 50 personer, næringsmiddelvirksomhet eller helseinstitusjon. For de som har egen vannforsyning til en enkelt husholdning, for eksempel fra en privat borebrønn, fungerer kvalitetskravene som en veiledende norm. Det er likevel et krav at drikkevannet skal være hygienisk betryggende.

En kortfattet beskrivelse av de ulike parameterne omtalt i drikkevannsforskriften finnes her.


Til toppen

Naturlige verdier
I Norge er det kjent at bestemte bergarter og mineraler kan bidra til naturlige verdier av visse kjemiske elementer som overskrider grenseverdiene fastsatt i Drikkevannsforskriften (for eksempel jern, mangan, fluor, arsen og radon). Når det gjelder uorganiske komponenter og radon, synes norsk grunnvann å være generelt mer problematisk enn overflatevann. Grunnvann fra løsmasser er imidlertid noe bedre enn fra berggrunn (fjell). For eksempel, skiller granitter og lyse gneiser seg ut som de potensielt mest problematiske med hensyn til fluor, uran og radon. En vet også at brønnboringer i svartskifre (eller alunskifer) gir ugunstig vannkvalitet. Samtidig må det understrekes at ulik oppholdstid i grunnen eller fortynning fra overflatevann kan gjøre at vann fra nærliggende brønner i samme bergart kan vise store forskjeller i grunnvannskvalitet.

Figurene nedenfor viser prosentandel av norske brønner der råvannskvaliteten er utenfor grenseverdiene i Drikkevannsforskriften (data fra Frengstad 2002 og Seither 2012). Kun parameterne som oftest overskrider grenseverdiene er vist. Det anbefales at private brønneiere som bruker grunnvann fra fjell til kontinuerlig vannforsyning, får utført en bred analyse av vannkvaliteten. Mer informasjon om grunnvannskvalitet i Norge finnes i Gråsteinen nr. 6 "Grunnvann - ikke bare vann".


Mikrobiologisk vannkvalitet
Mikrobiologisk vannkvalitet sier noe om den hygieniske kvaliteten. Gjennom mikrobiologiske analyser får man oversikt over antall og type mikroorganismer (virus, bakterier, sopp eller parasitter/protozoer) som finnes i en vannprøve.

Det analyseres ikke på de enkelte humanpatogene (sykdomsfremkallende hos mennesker) mikroorganismene. I stedet analyserer norske vannverk på følgende indikatorbakterier, som bestemt i Drikkevannsforskriften, for å undersøke om drikkevannet er helsemessig trygt: Koliforme bakterier, Escherichia coli (E. coli), Intestinale enterokokker og Clostridium perfringens. De ulike parameterne er beskrevet her. For mer utdypende informasjon se:

Dersom det ikke er noen mikrobiologiske forurensningskilder i nærheten, skal den mikrobiologiske vannkvaliteten normalt være god. Dessverre er det ikke mulig å gi noen garanti, fordi grunnvann som pumpes opp fra borebrønner, kan ha strømmet gjennom fjellsprekker (brønn i fjell) eller grovkornete løsmasselag over store avstander før det når borebrønnen.

Man kan gjøre mye for å sikre en god mikrobiologisk vannkvalitet ved å sørge for en god utforming og beskyttelse av drikkevannsbrønnen. En effektiv vannbehandling kan også fjerne eller drepe de fleste aktuelle smittestoff. Det er dessuten generelt langt større fare for å få i seg smittestoff gjennom maten vi spiser.

Til toppen

Sykdomsfremkallende mikroorganismer
Det finnes en rekke smittestoff, naturlige eller tilført via forurensning, som kan forårsake sykdom. De smittestoffene som er årsak til flest sykdomstilfeller og utbrudd i Norge er trolig bakterien Campylobacter (les mer om bakterien og sykdommen her) og Norovirus (les mer om viruset og sykdommen her).

I de senere årene har det vært stor fokus på parasittene Giardia og Cryptosporidium som kan forårsake kraftig mage-/tarminfeksjon. Det første vannbårne Giardia-utbruddet i Norge fant sted i Bergen i 2004.

Muggsoppen Aspergillus ustus. Foto: Gunhild Hageskal, Veterinærinstituttet Ny forskning viser at norsk drikkevann normalt inneholder muggsopp (Hageskal 2007), og at muggsopp oftere forekommer i overflatevann enn i grunnvann. Det ser også ut til at muggsoppen kan oppkonsentreres i ledningsnettet. Muggsopp kan i enkelte tilfeller forårsake dårlig lukt og smak på vannet. Sammenhengen mellom muggsopp i vann og helseproblemer er uklar, men det antas at noen arter kan føre til infeksjon hos personer med nedsatt immunforsvar. Det analyseres i dag ikke på muggsopp som standard og man vet lite om hvilke grenseverdier som bør gjelde for drikkevann.
Aspergillus ustus, en muggsopp påvist i norsk drikkevann. Foto: Gunhild Hageskal, Veterinærinstituttet.

Aktuelle nettsteder er:

Mineralvann
Hvordan folk reagerer på mineralinnholdet i drikkevann ser ut til å være kulturelt betinget. Mens vi i Norge foretrekker kildevann med neglisjerbare mengder mineraler, vurderes ofte mineralvann med betydelig innhold av salter som sunt i andre land.

Foto: Jan Cramer, NGU Eksempler på norsk flaskevann. Farris og Olden til venstre er naturlig mineralvann, mens Majavatn og Imsdal til høyre er kildevann.



En oversikt over hvilke norske produkter som er godkjent som naturlig mineralvann og kildevann finnes på Mattilsynets sider. Les også Matportalens artikkel; Fakta om vann på flaske

I den norske Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann brukes følgende definisjoner:

  • Naturlig mineralvann: Vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i en grunnvannsforekomst og som uttas gjennom ett eller flere naturlige eller kunstige utspring.
Naturlig mineralvann kjennetegnes i tillegg ved a) sin naturlige beskaffenhet gjennom innholdet av mineraler, sporelementer eller andre bestanddeler og ved eventuelt å ha bestemte virkninger, og b) sin opprinnelige tilstand. Begge disse egenskapene er intakt fordi vannet har sitt opphav i grunnen, beskyttet mot enhver fare for forurensning.
  • Kildevann: Vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i en grunnvannsforekomst som er beskyttet mot enhver fare for forurensning og som uttas gjennom ett eller flere naturlige eller kunstige utspring.
Kildevann kjennetegnes i tillegg ved sin kjemiske vannkvalitet som vanlig drikkevann.

På grunn av høyere innhold av visse salter i naturlig mineralvann fastsetter forskriften nevnt ovenfor, egne grenseverdier for 16 komponenter i denne typen grunnvann. For flere av disse komponentene er grenseverdiene imidlertid lik grenseverdiene for drikkevann, mens for noen er grenseverdiene høyere eller lavere. Alle kommersielle produkter av mineral- og kildevann som selges i Norge er underlagt godkjenning i henhold til denne forskriften.

Til toppen

Revidert NGU 4. september 2015

Presseoppslag


Aktuelle nyheter


ORMEL-prosjektet holder seminar om grunnvann og vannpumper; Melhus 8. desember 2016
Les mer
24.11.2016

Grunnvann som energikilde har ingen CO2-utslipp, likevel er det lite brukt i Norge. (Teknisk ukeblad)
Les mer
10.05.2016

Prosjekt Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020 er ferdigstilt; konklusjonene fra fagmiljøet er klare
Les mer
27.04.2016

NGU i media - Melhus er med i et forskingsprosjekt hvor blandt annet mengden av grunnvann skal undersøkes
Les mer
01.04.2016

ORMEL-prosjektet;
Optimal utnyttelse og forvaltning av grunnvannsressursene i Melhus og Elverum
Les mer
07.03.2016

Oppsummering av det 25. NGU-seminar Urban Hydrogeologi
3. - 4. februar 2016
Les mer
11-02-2016

Invitasjon til det 25. seminar om hydrogeologi og miljø i Trondheim
3. -4. februar 2016
Les mer
25.01.2016

Syv samarbeidspartnere arrangerte dagen sammen med IAH-Norge i Vitenparken ved NMBUs campus på Ås.
Les mer
26.11.2015

Leter etter grunnvann i Melhus
Les mer
25.11.2015

Borer i Melhus, bruk av grunnvann for oppvarming og avkjøling
Les mer
24.11.2015

Bærekraftig overvannshåndtering i det historiske Bergen
Les mer
09.11.2015

Energibrønner langs Follobanens trasé
Les mer
06.11.2015

Nyhetsarkiv


Grunnvannsrelaterte møter:

Se oversikt

  • NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den Nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), anvendt forskning og metodeutvikling.
  • Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor (Grunnvann i Norge).
  • Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU som er utviklet og vedlikeholdes av laget for Grunnvann og urbangeologi. Informasjonsportalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du blant annet informasjon om bruk, forvaltning og forskning og i tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjons­kilder, inklusive databaser. Kontaktpersoner for innhold.

© 2017 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no