Hjem :: Vannkvalitet :: Analyse og behandling

Vannanalyse
Vannbehandling

Analyse og behandling

Analyse av fysikalsk-kjemiske parametere ved NGU-Lab. Foto: Bjørg Svendgård, NGU

Registreringspliktige vannverk (det vil si vannverk som forsyner mer enn 20 abonnenter) må følge kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften. Slike krav stilles ikke til private brønner, men man bør likevel ta hensyn til de stoffene som kan ha helsemessig betydning.

Mikrobiologisk kvalitet bør undersøkes jevnlig sammen med pH, elektrisk ledningsevne, farge og turbiditet. (Vent en måned etter at brønnen er boret før første prøvetaking). I tillegg bør en gjøre en mer omfattende undersøkelse av vannet (ca 3 måneder etter boring). Dersom pH og elektrisk ledningsevne er stabile over tid, er det grunn til å anta at den kjemiske vannkvaliteten forøvrig ikke endrer seg vesentlig.

NGUs erfaring med drikkevann fra fjellbrønner generelt tilsier at følgende uorganiske stoffer bør analyseres (prosent overskridelser i 476 undersøkte borebrønner er satt i parentes):

• Fluorid, relativt vanlig problem (16,6 %).
  
• Radon, også relativt vanlig problem (16 %)
  
• Arsen, ikke vanlig men bør sjekkes (1,5 %)
  
• Kadmium og bly, svært sjelden men bør sjekkes (0,2 %)
  
• Nitrat, lokale problemer, bør sjekkes (0,6 %)
  
• Jern og mangan, vanlige bruksmessige problemer (hhv. 14,1 % og 26,3 % )
  
• Kalsium og magnesium (hardhet) kan være et bruksmessig problem og bør sjekkes
  
• Klorid (salt) bør sjekkes i kystområder og under øvre marine grense.
  
• Urankonsentrasjonen i borebrønner i berg i Norge ligger ofte over normene satt av Verdens helseorganisasjon (WHO), men ingen grense er satt i EU/Norge.
  

Forhøyet innhold av jern, mangan, kalsium og salt vil kunne sees eller smakes. De øvrige stoffene vil ikke kunne påvises uten en vannanalyse.

For drikkevann fra løsmassebrønner er radon, fluor og uran sjelden noe problem. Forøvrig bør man sjekke det samme som for fjellbrønner. pH kan være lav (surt vann), hvilket øker løseligheten av tungmetaller fra mineraler og fra rør og installasjoner.

Vannbehandling
Følgende momenter bør vurderes før et vannbehandlingssystem installeres (etter Banks m.fl. 2000)

1. Ikke tro på alt som står i salgsbrosjyrene. Som kunde kan du kreve at leverandøren beviser at utstyret fungerer tilfredsstillende ved å få vannet analysert før og etter behandling.
   
2. Vannbehandlingsutstyr trenger vanligvis regelmessig vedlikehold, så som filterskifte, rengjøring og regenerering av ionebyttere osv. Gamle filtre kan fylles opp med tungmetaller så de ikke lenger har noen renseeffekt, de kan samle opp radioaktive isotoper og kan i tillegg fungere som yngleplass for bakterier!
   
3. Alt vann trenger ikke nødvendigvis å behandles. Ved høyt fluorinnhold er det tilstrekkelig å behandle vannet ved kranen som brukes til drikkevann. Dersom hardt vann er problemet, er det spesielt vann som brukes i varmtvannsbeholder, vaskemaskin og lignende som trenger avherding.
   
4. Vær oppmerksom på at noen behandlingsmetoder kan løse et problem ved å skape et annet. Noen anlegg for avherding erstatter kalsium i vannet med natrium. Dette kan være ugunstig for personer med høyt blodtrykk som trenger et natriumfattig kosthold.
   
5. Et gitt grunnvann kan ha flere ulike kvalitetsproblemer som gjør at behandlingsanlegget må tilpasses den gitte fysikalsk-kjemiske kvaliteten i hvert tilfelle.
   

Ulike vannbehandlingsmetoder aktuelle for norske forhold er beskrevet i "Vannforsyningens ABC" i kapittel D om "Vannbehandling".

Til toppen

Revidert NGU 23.10.2008