Hjem :: Overvåking ::Generelt

Hvorfor overvåking?
Tidsaspekt
Naturlig kontra menneskelig påvirkning
Markvann

Generelt

Hvorfor overvÅking?
Ved å overvåke grunnvannets mengde og kjemiske sammensetning, får vi oversikt over og forståelse av tilstanden til denne viktige ressursen. Data fra overvåkingen brukes i kvantitativ modellering av blant annet vannbalanse (fordeling av vannet i vannets kretsløp), flomfare og bærekraftig bruk av vannressursene. Overvåkingsdataene kan også brukes til kvalitative vurderinger av grunnvannets sammensetning i forhold til forurensning og naturlige prosesser. I tillegg kan overvåking brukes for å vurdere om tiltak rettet mot å redusere forurensning eller å beskytte grunnvann har ønsket effekt.

Tidsaspekt
"Overvåking" betyr å ta målinger i og av grunnvannet over tid. Slik kan man se utviklingen i hvor mye grunnvann som finnes og hvilken kvalitet grunnvannet har. Slike "tidsserier" med overvåkingsdata fra grunnvann viser variasjoner som kan analyseres og tolkes mot andre datasett. Ved å kombinere overvåkingsdata fra flere lokaliteter kan vi i tillegg få et kartbilde som viser den geografiske variasjonen i grunnvannets egenskaper.

Trykk på figurene for større versjon

Figuren over til venstre viser typiske variasjoner i grunnvannstanden gjennom året i ulike deler av Norge. De forskjellige trendene viser hvordan naturlige variasjoner i grunnvannsstanden er avhengig av både klima og geografisk beliggenhet. Figuren over til høyre viser variasjoner i grunnvannsstanden gjennom 55 år, fra 1967 til 2011 (Hauerseter, Romerike). Tolkningen her er at variasjonene hovedsakelig skyldes svingninger i de lokale klimaforholdene.

Til toppen

Naturlig kontra menneskelig påvirkning

pH i grunnvann fra granitt (trekanter) og metasedimenter (sirkler) i Storbritannia (hvit) og i Norge (rød). Etter Shand og Frengstad 2002.

Norge har en spesiell geologisk historie sammenliknet med mange andre land. Dette har sammenheng med at det meste av jordsmonnet og gamle forvitringsprodukter ble erodert bort under siste istid, slik at vi i dag hovedsakelig ser et landskap med friske bergarter og unge sedimenter (løsmasser) som er formet av isbreer og elver.

Dette preger i stor grad grunnvannskvaliteten fordi ulike forvitringsprosesser tilfører kjemiske elementer til vannet fra bergartene og sedimentene. Forvitringsprosessene påvirker nedbøren som infiltrerer i bakken og blir til markvann og grunnvann. Det kan derfor være store forskjeller i grunnvannskvalitet mellom områder med sterkt forvitrede bergarter og "modne" løsmasser og områder der forvitringen har pågått i kortere tid slik som i Norge.

I Norge er det kjent at enkelte bergarter kan bidra til naturlig høye verdier av enkelte kjemiske elementer i grunnvann, f.eks. fluor, arsen, uran og radon. Høye verdier av noen grunnstoffer og kjemiske forbindelser kan også skyldes menneskelig påvirkning. Avrenning av tungmetaller fra gruvedrift kan lokalt forurense grunnvannet og langs sterkt trafikkerte veier kan grunnvann og grunnvannsbrønner forurenses av biltrafikk og veisalting. I områder med store landbruksarealer kan forurensing av ammonium, nitrat og nitritt til grunnvannet være et problem. Nedbrytingsprodukter fra pesticider og dyremedisin kan også nå grunnvannet.

Tidsserier med overvåkingsdata bidrar til en bedre forståelse av hva som er naturlige prosesser og hvordan disse varierer over tid, og hva som skyldes menneskelig aktivitet. Det er derfor viktig å overvåke grunnvannet på steder som er uberørt av menneskelig aktivitet, for å kunne avgjøre hva som er naturlige bakgrunns- eller referanseverdier (se Landsomfattende mark- og grunnvannsnett).

Til toppen

Markvann

Nydannelse eller mating av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken via den umettede sonen (markvannssonen) og ned til grunnvannsspeilet. Den umettede sonen er viktig for beskyttelse av grunnvannet fordi det hovedsakelig er her forurensninger fjernes fra vannet gjennom filtrering, absorbering og biologisk nedbrytning. I tillegg er markvannssonen viktig for plantelivet på overflaten.

Til toppen

Revidert NGU 10. februar 2011