Hjem :: Overvåking ::Generelt

Hvorfor overvåking?
Tidsaspekt
Naturlig kontra menneskelig påvirkning
Markvann

Generelt

Hvorfor overvÅking?
Ved å overvåke grunnvannets mengde og kjemiske sammensetning får vi en bedre oversikt over og forståelse av tilstanden til denne viktige ressursen. Data fra overvåking brukes i kvantitativ modellering av bl.a. vannbalansen (fordeling av vannet i vannets kretsløp), flomfare og bærekraftig bruk av vannressursene, og i kvalitative vurderinger av grunnvannets sammensetning i henhold til bl.a. bruk, forurensning og naturlige prosesser. Overvåking brukes også for å vurdere om tiltak rettet mot å redusere forurensning eller å beskytte grunnvann har den ønskete effekten.

Tidsaspekt
"Overvåking" består av å ta målinger i og av grunnvannet over tid. Slik kan man se utviklingen i hvor mye grunnvann det finnes og hvilken kvalitet grunnvannet har. Slike såkalte "tidsserier" med overvåkingsdata viser variasjoner som kan analyseres og tolkes mot andre aspekt og prosesser. Ved å kombinere overvåkingsdata fra flere lokaliteter kan vi i tillegg få et kartbilde som viser den geografiske variasjonen i grunnvannets egenskaper.

Trykk på figurene for større versjon

Figuren over til venstre viser typiske variasjoner i grunnvannstanden gjennom året, i ulike deler av Norge. De forskjellige trendene viser hvordan naturlige variasjoner i grunnvannsstanden er avhengig av både klima og geografisk beliggenhet. Figuren over til høyre viser variasjoner i grunnvannsstanden gjennom 35 år, fra 1967 til 2002 (Hauerseter, Romerike). Tolkningen er at variasjonene hovedsakelig skyldes svingninger i de lokale klimaforholdene.

Til toppen

Naturlig kontra menneskelig påvirkning

pH i grunnvann fra granitt (trekanter) og metasedimenter (sirkler) i Storbritannia (hvit) og i Norge (rød). Etter Shand og Frengstad 2002.

Norge har en spesiell geologisk historie sammenliknet med mange andre land. Dette har sammen-heng med at det meste av jords-monnet og gamle forvitrings-produkter ble erodert bort under siste istid, slik at vi i dag hovedsakelig ser et landskap av friske bergarter og unge sedimenter (løsmasser) formet av isbreer og elver.

Dette preger i stor grad grunnvannskvaliteten da ulike forvitringsprosesser tilfører kjemiske elementer til vannet fra bergartene og sedimentene. Forvitringsprosessene påvirker også nedbøren som infiltreres i bakken og blir til markvann. Med andre ord, kan det være store forskjeller i grunnvannskvalitet mellom lokaliteter med sterkt forvitrede bergarter og "modne" løsmasser, og lokaliteter der forvitringen har pågått i kortere tid, f.eks. på grunn av isdekke som i Norge.

I Norge er det kjent at bestemte bergarter kan bidra til naturlig høye verdier av visse kjemiske elementer, f.eks. fluor, arsen, uran og radon. Selv om høye verdier av disse stoffene kan skyldes mennesklig påvirkning, er forurensning stort sett karakterisert ved spesielle og kunstig fremstilte kjemiske forbindelser, både uorganiske (f.eks. tungmetaller, salter) og organiske (f.eks. polyklorerte bifenyler (PCB) og pesticider).

Tidsserier med overvåkingsdata bidrar til en bedre forståelse av hva som er naturlige prosesser og hvordan disse varierer over tid, og hva som skyldes menneskelig aktivitet. Det er derfor viktig å overvåke grunnvannet på steder som er uberørt av menneskelig aktivitet, for å kunne avgjøre hva som er naturlige bakgrunns- eller referanseverdier (se Landsomfattende grunnvannsnett).

Til toppen

Markvann

Nydannelse eller mating av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken via den umettede sonen (markvannssonen) og ned til grunnvannsspeilet. Den umettede sonen er også viktig for beskyttelse av grunnvannet fordi det hovedsakelig er her forurensninger fjernes fra vannet gjennom filtrering, absorbering og biologisk nedbrytning. I tillegg er markvannssonen viktig for biologisk liv på overflaten.

Overvåking i den umettede sonen i løsmasser skaffer viktige kvantitative og kvalitative data ved å måle forskjellige parametere. Disse omfatter bl.a. jordtemperatur, teledybde, vanninnhold, vannpotensiale samt vannkjemi. Dataene fra markvannsovervåking brukes både for å bestemme referanseverdier og for å vurdere effekter av menneskelige aktiviteter (se Nasjonalt observasjonsnett for markvann).

Til toppen

Revidert NGU 24.03.2009