VANLIGE SPØRSMÅL   ORDBOK ADRESSER NETTSTEDKART ENGLISH
GRUNNVANN
VANNKVALITET
BORE EN BRØNN?
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
  GENERELT
  EUs VANNDIREKTIV
  EKSISTERENDE OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen
Informer NGU om en brønn/kilde som ikke finnes i GRANADA

Googlesøk i
Grunnvann i Norge

Skriv ut

Hjem :: Overvåking :: EUs vanndirektiv

Krav til overvåking
Type overvåking
Måleparametere
Målefrekvens
Referanseovervåking

EUs vanndirektiv

Krav til overvÅking
I henhold til Vanndirektivet skal det etableres program for overvåking av grunnvannets KVANTITATIVE og KJEMISKE tilstand for å kunne vurdere betydelige, langsiktige, menneskeskapte forurensningstendenser. Programmene må:

  • Skaffe en pålitelig vurdering av kvantitativ vanntilstand for alle grunnvannsforekomster
  • Skaffe informasjon for validering av metoder for risikovurdering
  • Skaffe nødvendig informasjon for å kunne vurdere om miljømålene vil bli oppnådd
  • Ivareta tilleggsbehov for overvåking av beskyttete områder relevant for grunnvann

Miljømålene for grunnvann omfatter bl.a. å:

  • Forhindre forringelse av alle grunnvannsforekomstenes tilstand
  • Sikre en balanse mellom uttak og infiltrasjon for å kunne oppnå god tilstand for grunnvannet
  • Forhindre og begrense tilførsel av forurensende stoffer til grunnvannet
  • Reversere enhver betydelig og langvarig stigende tendens i konsentrasjonen av forurensende stoffer, for å redusere grunnvannsforurensningen
  • Beskytte, forbedre og sette i stand alle grunnvannsforekomster.

Overvåkingsnettet for kvantitativ overvåking av grunnvann skal være tilstrekkelig detaljert til at en kan danne seg en oversikt over variasjoner i grunnvannsdannelsen og i strømningsmønsteret på kort og lang sikt.

Overvåking av grunnvann omfatter ingen krav angående økologiske kriterier, men skal bidra til god tilstand for økosystemene som er avhengig av grunnvann som f.eks. våtmarker. Følgende rapport er utarbeidet for implementering av Vanndirektivet i Norge:

Til toppen

Type overvÅking
Vanndirektivet definerer tre typer av overvåking (engelsk navn i parantes):

  • Basisovervåking (Surveillance monitoring):
    - gir referanseverdier og informasjon om langsiktige endringer i de naturlige forholdene
    - gir informasjon om endringer i vanntilstanden som skyldes menneskelig virksomhet, langtransporterte forurensninger og internasjonale forhold
    - skal benyttes som referanse for lokale tiltak rettet mot forbedring av vanntilstanden.
  • Tiltaksovervåking (Operational monitoring) utføres for å:
    - fastslå vannstatus i de vannforekomster som står i fare for å ikke nå miljømålene
    - vurdere endringer i vanntilstanden i vannforekomster som følge av tiltak.
  • Problemkartlegging (Investigative monitoring) settes inn ved behov og utføres når nødvendig tiltaksorientert overvåking ikke er på plass.

I tillegg for grunnvann skal:

  • Kvantitativ overvåking (grunnvannsstand) utføres på alle grunnvannsforekomster inkl. de som står i fare for å ikke nå miljømålene og grenseoverskridende forekomster
  • Basisovervåking deles i to: referanse og representativ overvåking
  • Tiltaksovervåking omfatte vannverk som tar ut 100 m3 eller mer pr døgn

Se også EUs veileder for overvåking av grunnvann "Groundwater Moinitoring Guidance" (2006).

Til toppen

MÅleparametere
Grunnvannsdirektivet bestemmer hvilke måleparametere som går inn i de forskjellige typer overvåking av grunnvann og omfatter pr i dag følgende for:

  • Kvantitativ overvåking: grunnvannsstand
  • Basisovervåking: kjerneparametere (ammonium, ledningsevne, oksygen, nitrat og pH) og relevante kvalitetsparametere som kan representere en risiko
  • Tiltaksovervåking: relevante kvalitetsparametere som representerer en risiko.

Se også NVEs sider om kvantitativ overvåking av grunnvann.

Til toppen

MÅlefrekvens
Grunnvannsdirektivet bestemmer hvilke målefrekvenser som gjelder for de forskjellige typene grunnvannsovervåking. Vanndirektivet sier at frekvensen av overvåkingen må være tilstrekkelig for å kunne bestemme både kvantitativ og kvalitativ vanntilstand. Grunnvannsdirektivet tolkes slik at frekvensen for tiltaksovervåking må være dobbelt så høy som den for basisovervåkingen med et minimum av to målinger pr år.

Til toppen

ReferanseovervÅking
Det er ingen krav i Vanndirektivet eller i Grunnvannsdirektivet for overvåking av referansetilstanden (naturlige kjemiske bakgrunnsverdier) for grunnvannsforekomster. Det er underforstått i definisjonen av god grunnvannstilstand (kjemisk vanntilstand) at den gjelder kun stoff i grunnvannet med en antropogen opprinnelse. Det vil si at kjemiske data fra overvåking brukt for å bestemme kjemisk vanntilstand for en grunnvannsforekomst, må vurderes i sammenheng med naturlige kjemiske bakgrunnsverdier for denne forekomsten eller tilsvarende (analoge) grunnvannsforekomster.

Referanseovervåking av grunnvann for både kvantitative og kvalitative bakgrunnsverdier utføres i Norge gjennom det Landsomfattende grunnvannsnettet.

Til toppen

Revidert NGU 22. mars 2010

Presseoppslag


NGU-nyheter

NGU inn i Direktoratsgruppa
Les nyhet
16.04.2010

Hydrogeologi og miljøgeokjemiseminar 2.-3. februar. Rapport og foredrag er nå tilgjengelig
Les nyhet
16.02.2010

Mer....

Grunnvannsrelaterte møter

Se oversikt

Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU. Innholdet er utviklet og vedlikeholdes av grunnvannslaget ved NGU.


NGU-logo

© 2006 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no