VANLEGE SPØRSMÅL   ORDBOK   KART ADRESSER NYTTIG INFO ENGLISH
GRUNNVANN
  HVA ER GRUNNVANN?
  GRUNNVANN I NORGE
  BRUK AV GRUNNVANN
  TEKNISKE FORHOLD
VANNKVALITET
BORE EN BRØNN?
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PROSJEKTER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen

Googlesøk i
Grunnvann i Norge


NGU-logo

 


Skriv ut

Hjem :: Grunnvann :: Hva er grunnvann?

Hva er grunnvann?
Nydannelse av grunnvann
Grunnvannsstrømning og permeabilitet
Utstrømningsområder og innstrømningsområder
Grunnvannets bidrag til overflatevannskilder
Grunnvann - en usynlig ressurs

Hva er grunnvann?

Grunnvannet er det vannet som fyller porene og sprekken i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. I fjell vil ikke grunnvannsspeilet være en sammenhengende flate fordi vannet stort sett befinner seg i sprekker og hulrom. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann og sonen omtales ofte som mettet sone. Mellom grunnvannsspeilet og overflaten, i markvannsonen, er derimot hulrommene delvis fylt med luft og vannet befinner seg på kornoverflatene i løsmassene og på bergflatene i fjellet. Derfor kalles markvannsonen for umettet sone.

Grunnvann i løsmasser. I umettet sone (markvannssonene) er porerommene fylt med både vann og luft. Under grunnvannsspeilet, i mettet sone (grunnvannssonen), er derimot alle porerommene fylt med vann. Basert på illustrasjon av Alf Næsheim/Steinar Skjeseth

Mengden av porerom og sprekker bestemmer løsmassenes og bergartenes porøsitet. Når det er mange sprekker og hulrom er porøsiteten høy og innholdet av vann kan være stort. Porøsiteten i norske løsmasser og bergarter varierer:

Til toppen

Nydannelse av grunnvann
Nydannelse eller mating av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken via den umettede sonen og ned til grunnvannsspeilet. Prosessen kalles infiltrasjon og er avhengig av løsmassenes eller berggrunnens permeabilitet (gjennomtrengelighet). Høy permeabilitet gir økt infiltrasjon. I løsmasser renner vannet mellom jordpartiklene, mens i fjell er en avhengig av at sprekker eller hulrom i berget når opp til fjelloverflaten for at vann skal kunne infiltreres. Mating av grunnvann kan også skje gjennom innstrømning fra elver og innsjøer.


Nydannelse av grunnvann i fjellsprekker. Den største infiltrasjonen skjer der fjellet er dekt med løsmasser eller der fjellet er godt oppsprukket. Ill: Sylvi Gaut/Irene Lundquist (NGU)

Dersom fordampningen i et område er større enn nedbørsmengden vil det ikke skje noen nydannelse av grunnvann og grunnvannsspeilet vil ligge dypt under bakkens overflate. I Norge endrer grunnvannsnivået seg med årstiden. I tillegg er det avhengig av hvor man befinner seg fordi klima ikke er likt i hele landet.

Figuren viser typiske variasjoner i grunnvanns-standen i ulike deler av Norge, gjennom året. De forskjellige trendene viser hvordan de naturlige variasjonene er avhengig av både klima og geografisk beliggenhet. Utarbeidet av Lars A. Kirkhusmo (NGU), basert på data fra Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN).

Trykk på figuren for stor versjon.

I lavlandsområdene oppstår det to maksima i året forårsaket av snøsmelting om våren og regn om høsten. Minimums vannstanden vil inntreffe rett før snøsmeltingen og på sensommeren før høst­ned­børen starter.

I fjellområdene oppstår det vanligvis et minimum rett før snøsmeltingen starter med et påfølgende maksimum like etter at snøsmeltingen er avsluttet. Noen steder vil det også kunne observeres et lite maksimum om høsten.

Langs kysten vil hovedsakelig nedbøren komme som regn også om vinteren. Sammen med liten teledannelse (frost i bakken) oppstår det derfor et maksimum i vinterhalvåret. Vannstanden avtar så utover våren og sommeren før den igjen begynner å stige som følge av høstnedbøren.

Til toppen

Grunnvannsstrømning og permeabilitet
Grunnvannsstrømmen bestemmes generelt av massenes permeabilitet og grunnvannsspeilets helning. Vannet strømmer fra høyere til lavere trykk i de åpne hulrommene mellom kornene i løsmassene eller i sprekkene i fjellet. Permeabilitetsverdier for noen vanlige jord og bergarter er vist i tabellen under.

Permeabiliteten i løsmassene er avhengig av løsmasse typen, sorterings grad og hvor hardt løsmassene er pakket sammen. Løst pakket, godt sortert grus og sand har relativt stor kornstørrelse med mange store og sammenhengende hulrom og dermed god permeabilitet. Silt og leire har derimot liten kornstørrelse og kornene er gjerne pakket tett sammen noe som gir dårlig permeabilitet. Usortert materiale vil også gi dårlig permeabilitet fordi de små jordpar­tik­lene fyller ut hulrommene mellom de store kornene.

I fjell er infiltrasjonen avhengig av bergartstype, oppsprekningsgrad, størrelse på sprekkene (sprekkeåpning), sprekkefyllinger og tilstedeværelse og karakter av overliggende løsmasser. I Norge er så godt som alle bergartene i seg selv tette og grunnvannet finnes derfor bare i åpninger som er framkommet ved oppsprekning eller oppknusning av berget eller ved surt vanns tæring i kalkbergarter. Fjell med mye oppsprekning og vide sprekker med mange sammenhengende hulrom har god permeabilitet. Overliggende løsmasser som sand og grus vil øke infiltrasjonen fordi vannet lett infiltrer i løsmassene som holder på vannet og hindrer overflateavrenning. På den måten får vannet god tid til å trenge ned gjennom sprekker og hulrom i fjellet.

Tabellen viser permeabilitetsverdier (hydraulisk konduktivitet) for ulike løsmasser og bergartstyper. Med unntak av sandstein og kalkbergarter/ karst forårsakes bergartenes permeabilitet av sprekker i bergarten.

Basert på tall fra Brown (1972) og Bouwer (1978)


Til toppen

Utstrømningsområder og innstrømningsområder
Fordi grunnvannet ved hjelp av gravitasjonen strømmer fra høyere til lavere trykknivå, kan landskapet i Norge deles inn i innstrømningsområder og utstrømningsområder. Innstrømning (infiltrasjon) vil skje på åsrygger og flater, mens eksempler på utstrømningsområder er myrer og kilder/oppkommer.

Grunnvannsstrømning fra høyere til lavere trykknivå med innstrømnings og utstrømningsområder. Etter Grip & Rodhe (1988).

Til toppen

Grunnvannets bidrag til overflatevannskilder
Der grunnvannet er i kontakt med vassdragene vil det skje en toveis kommunikasjon. Det vil si at grunnvannet både mates av og mater elver og innsjøer (se figuren under). Hvilken vei prosessen foregår, vil være avhengig av grunnvannsnivået og vannføringen i vassdragene. I perioder med lite nedbør (regn) og overflateavrenning er grunnvannet den viktigste bidragsyteren til vann­føringen i vassdragene. Resultater fra NVE-prosjektet Miljøbasert vannføring viser at grunnvannsbidraget kan utgjøre 40-100% av det totale avløpet i lavvannsperioder om vinteren og/eller sensommeren. Les mer i rapportene Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer og Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk.

Grunnvannsinnstrømningen til vassdragene har positiv effekt blant annet for fisken. Områder med grunnvannstilsig gjør det mulig for laksefisk å gyte på steder der vannet normalt ville ha vært for stillestående til at eggene ville overlevd. Tilsiget av grunn­vann skaper derimot strømning slik at finstoff ikke sedimenterer oppå eggene. Elver med stort grunnvannstilsig vil også ha økt vinterproduksjon, det vil si at fisk og andre som lever i elva også vokser om vinteren fordi temperaturen er stabil gjennom året. Et eksempel på en slik elv er Risa ved Eidsvoll, som får mesteparten av sitt vann matet fra grunnvannsmagasinet i Gardermoen­deltaet.

Mengden grunnvann i bakken er også avgjørende i forhold til flom. Er bakken nærmest mettet med vann, det vil si at grunnvannsspeilet er nært overflaten, øker sjansen for flom ved nedbør og snøsmelting fordi bakken ikke klarer å ta i mot alt vannet som kommer.



Grunnvann – en usynlig ressurs
Grunnvannet er en skjult ressurs og dermed må det gjerne en boret eller gravd brønn til for å skaffe informasjon om for eksempel grunnvannsnivå og vannkjemi (kvalitet). Boringer krever forholdsvis store investeringer for kartlegging og overvåking, slik at en sentral forvaltning av informasjon om grunnvann har høy økonomisk samfunnsnytte. Det er derfor viktig at alle som borer en brønn bidrar til at oppgaveplikten for brønnboringer blir overholdt.

Til toppen

Revidert NGU 11. mars 2016

Presseoppslag


Aktuelle nyheter


ORMEL-prosjektet holder seminar om grunnvann og vannpumper; Melhus 8. desember 2016
Les mer
24.11.2016

Grunnvann som energikilde har ingen CO2-utslipp, likevel er det lite brukt i Norge. (Teknisk ukeblad)
Les mer
10.05.2016

Prosjekt Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020 er ferdigstilt; konklusjonene fra fagmiljøet er klare
Les mer
27.04.2016

NGU i media - Melhus er med i et forskingsprosjekt hvor blandt annet mengden av grunnvann skal undersøkes
Les mer
01.04.2016

ORMEL-prosjektet;
Optimal utnyttelse og forvaltning av grunnvannsressursene i Melhus og Elverum
Les mer
07.03.2016

Oppsummering av det 25. NGU-seminar Urban Hydrogeologi
3. - 4. februar 2016
Les mer
11-02-2016

Invitasjon til det 25. seminar om hydrogeologi og miljø i Trondheim
3. -4. februar 2016
Les mer
25.01.2016

Syv samarbeidspartnere arrangerte dagen sammen med IAH-Norge i Vitenparken ved NMBUs campus på Ås.
Les mer
26.11.2015

Leter etter grunnvann i Melhus
Les mer
25.11.2015

Borer i Melhus, bruk av grunnvann for oppvarming og avkjøling
Les mer
24.11.2015

Bærekraftig overvannshåndtering i det historiske Bergen
Les mer
09.11.2015

Energibrønner langs Follobanens trasé
Les mer
06.11.2015

Nyhetsarkiv


Grunnvannsrelaterte møter:

Se oversikt

  • NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den Nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), anvendt forskning og metodeutvikling.
  • Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor (Grunnvann i Norge).
  • Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU som er utviklet og vedlikeholdes av laget for Grunnvann og urbangeologi. Informasjonsportalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du blant annet informasjon om bruk, forvaltning og forskning og i tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjons­kilder, inklusive databaser. Kontaktpersoner for innhold.

© 2018 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no