Hjem :: Grunnvann :: Hva er grunnvann?

Hva er grunnvann?
Nydannelse av grunnvann
Grunnvannsstrømning og permeabilitet
Utstrømningsområder og innstrømningsområder
Grunnvannets bidrag til overflatevannskilder
Grunnvann - en usynlig ressurs

Hva er grunnvann?

Grunnvannet er det vannet som fyller porene og sprekken i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. I fjell vil ikke grunnvannsspeilet være en sammenhengende flate fordi vannet stort sett befinner seg i sprekker og hulrom. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann og sonen omtales ofte som mettet sone. Mellom grunnvannsspeilet og overflaten, i markvannsonen, er derimot hulrommene delvis fylt med luft og vannet befinner seg på kornoverflatene i løsmassene og på bergflatene i fjellet. Derfor kalles markvannsonen for umettet sone.

Grunnvann i løsmasser. I umettet sone (markvannssonene) er porerommene fylt med både vann og luft. Under grunnvannsspeilet, i mettet sone (grunnvannssonen), er derimot alle porerommene fylt med vann. Basert på illustrasjon av Alf Næsheim/Steinar Skjeseth

Mengden av porerom og sprekker bestemmer løsmassenes og bergartenes porøsitet. Når det er mange sprekker og hulrom er porøsiteten høy og innholdet av vann kan være stort. Porøsiteten i norske løsmasser og bergarter varierer:

Til toppen

Nydannelse av grunnvann i fjellsprekker. Den største infiltrasjonen skjer der fjellet er dekt med løsmasser eller der fjellet er godt oppsprukket. Ill: Sylvi Gaut/Irene Lundquist (NGU)

Dersom fordampningen i et område er større enn nedbørsmengden vil det ikke skje noen nydannelse av grunnvann og grunnvannsspeilet vil ligge dypt under bakkens overflate. I Norge endrer grunnvannsnivået seg med årstiden. I tillegg er det avhengig av hvor man befinner seg fordi klima ikke er likt i hele landet.

Figuren viser typiske variasjoner i grunnvanns-standen i ulike deler av Norge, gjennom året. De forskjellige trendene viser hvordan de naturlige variasjonene er avhengig av både klima og geografisk beliggenhet. Utarbeidet av Lars A. Kirkhusmo (NGU), basert på data fra Landsomfattende grunnvannsnett (LGN). Trykk på figuren for stor versjon.

I lavlandsområdene oppstår det to maksima i året forårsaket av snøsmelting om våren og regn om høsten. Minimums vannstanden vil inntreffe rett før snøsmeltingen og på sensommeren før høst­ned­børen starter.

I fjellområdene oppstår det vanligvis et minimum rett før snøsmeltingen starter med et påfølgende maksimum like etter at snøsmeltingen er avsluttet. Noen steder vil det også kunne observeres et lite maksimum om høsten.

Langs kysten vil hovedsakelig nedbøren komme som regn også om vinteren. Sammen med liten teledannelse (frost i bakken) oppstår det derfor et maksimum i vinterhalvåret. Vannstanden avtar så utover våren og sommeren før den igjen begynner å stige som følge av høstnedbøren.

Til toppen

Permeabiliteten i løsmassene er avhengig av løsmasse typen, sorterings grad og hvor hardt løsmassene er pakket sammen. Løst pakket, godt sortert grus og sand har relativt stor kornstørrelse med mange store og sammenhengende hulrom og dermed god permeabilitet. Silt og leire har derimot liten kornstørrelse og kornene er gjerne pakket tett sammen noe som gir dårlig permeabilitet. Usortert materiale vil også gi dårlig permeabilitet fordi de små jordpar­tik­lene fyller ut hulrommene mellom de store kornene.

I fjell er infiltrasjonen avhengig av bergartstype, oppsprekningsgrad, størrelse på sprekkene (sprekkeåpning), sprekkefyllinger og tilstedeværelse og karakter av overliggende løsmasser. I Norge er så godt som alle bergartene i seg selv tette og grunnvannet finnes derfor bare i åpninger som er framkommet ved oppsprekning eller oppknusning av berget eller ved surt vanns tæring i kalkbergarter. Fjell med mye oppsprekning og vide sprekker med mange sammenhengende hulrom har god permeabilitet. Overliggende løsmasser som sand og grus vil øke infiltrasjonen fordi vannet lett infiltrer i løsmassene som holder på vannet og hindrer overflateavrenning. På den måten får vannet god tid til å trenge ned gjennom sprekker og hulrom i fjellet.

Tabellen viser permeabilitetsverdier (hydraulisk konduktivitet) for ulike løsmasser og bergartstyper. Med unntak av sandstein og kalkbergarter/ karst forårsakes bergartenes permeabilitet av sprekker i bergarten.

Basert på tall fra Brown (1972) og Bouwer (1978)

Til toppen

Grunnvannsstrømning fra høyere til lavere trykknivå med innstrømnings og utstrømningsområder. Etter Grip & Rodhe (1988).

Til toppen

Grunnvannsinnstrømningen til vassdragene har positiv effekt blant annet for fisken. Områder med grunnvannstilsig gjør det mulig for laksefisk å gyte på steder der vannet normalt ville ha vært for stillestående til at eggene ville overlevd. Tilsiget av grunn­vann skaper derimot strømning slik at finstoff ikke sedimenterer oppå eggene. Elver med stort grunnvannstilsig vil også ha økt vinterproduksjon, det vil si at fisk og andre som lever i elva også vokser om vinteren fordi temperaturen er stabil gjennom året. Et eksempel på en slik elv er Risa ved Eidsvoll, som får mesteparten av sitt vann matet fra grunnvannsmagasinet i Gardermoen­deltaet.

Mengden grunnvann i bakken er også avgjørende i forhold til flom. Er bakken nærmest mettet med vann, det vil si at grunnvannsspeilet er nært overflaten, øker sjansen for flom ved nedbør og snøsmelting fordi bakken ikke klarer å ta i mot alt vannet som kommer.

Til toppen