VANLEGE SPØRSMÅL   ORDBOK   KART ADRESSER NYTTIG INFO ENGLISH
GRUNNVANN
  HVA ER GRUNNVANN?
  GRUNNVANN I NORGE
  BRUK AV GRUNNVANN
  TEKNISKE FORHOLD
VANNKVALITET
BORE EN BRØNN?
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PROSJEKTER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen

Googlesøk i
Grunnvann i Norge


NGU-logo

 


Skriv ut

Hjem :: Grunnvann :: Bruk av grunnvann

Hvem eier grunnvannet
Fordeler og ulemper ved bruk av grunnvann
Bruksområder
Uttak av grunnvann
Uttak av grunnvann - historisk
Grunnvannsverk

Bruk av grunnvann

Hvem eier grunnvannet?
I følge Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, men rådigheten over det er likevel begrenset. Forvaltning og konsesjonsplikt tilknyttet grunnvann i vannressursloven er omtalt i NVE Fakta nr. 6 2002. Grunneier kan fritt ta ut vann til husholdning i vid forstand. Dette innbefatter husdyr og jordvanning på eiendommen. For uttak som overstiger dette, skal det søkes om konsesjon til NVE. Uttak til husholdning kan også utløse konsesjonsplikt dersom vannføringen i nærliggende vassdrag blir vesentlig påvirket. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler.

Til toppen

Fordeler og ulemper ved bruk av grunnvann
Fordeler
Grunnvann har visse fordeler fremfor overflatevann:

  • Generelt bedre beskyttet
  • Mindre områder som må båndlegges/klausuleres
  • Nær forbruker. For eksempel hyttebrønner og gårdsbrønner
  • Små sesongvariasjoner i mengde temperatur og kvalitet.

Ulemper
Det er også enkelte begrensninger ved bruk av grunnvann:

  • Synes ikke og dermed er det vanskelig å forstå og ofte vanskelig å finne i tilstrekkelig mengde og kvalitet.
  • Vanskeligere å få forståelse for at grunnvannet trenger beskyttelse mot forurensninger. Dette er spesielt viktig fordi et forurenset grunnvann er vanskelig å rense.
  • Kvaliteten påvirkes av løsmassene eller berggrunnen som vannet strømmer igjennom. Det vil si at vannet løser opp mineraler i massene det er i kontakt med. Hvis berggrunnen inneholder mye fluor, vil dermed vannet kunne inneholde så mye fluorid at det kan være helseskadelig.

Til toppen

Bruksområder
Vannforsyning (drikkevann, mineralvann og industri)
I Norge utgjør grunnvann bare ca 15 % av vannforsyningen. Dette er svært lite sammenliknet med flere andre land i Europa. Eksempelvis bruker Danmark, Østerrike og Island mer enn 95 % grunnvann. Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann. I de senere årene har imidlertid bruken av grunnvann i spredt bebyggelse stadig økt av vannkvalitetsmessige og hygieniske årsaker, og fordi grunnvannsforsyning ofte er økonomisk gunstig.

De fylker som bruker mest grunnvann i vannforsyningen er Oppland, Hedmark (ca. 50 %) og Buskerud (ca. 30%). Dette har sammenheng med gunstige geologiske forhold med lett tilgang til grunnvann fra store akviferer i løsmasser i disse fylkene. I forbindelse med vannforsyning til spredt bebyggelse med små enheter og lavt kapasitetsbehov er grunnvann normalt en sikker og økonomisk gunstig vannkilde. Et større antall kommuner med stort innslag av spedt bebyggelse har derfor mesteparten (mer enn 75%) av sin vannforsyning basert på grunnvann.

De største grunnvannsanleggene i Norge er basert på grunnvann fra løsmasser. De to største, vannverkene for Lillehammer og Hønefoss, forsyner hver mer enn 20 000 personer. Store grunnvannsverk forsyner eksempelvis også Alta, Elverum, Fagernes, Kongsberg, Kongsvinger, Rakkestad, Rena, Vennesla, Voss og Øyer.

Grunnvann i fjell benyttes som regel til små vannverk og enkelthus. Kun tre vannverk med større vannproduksjon enn 350 000 m3/år basert på borebrønner i fjell, er registrert i Vannverksregisteret (VREG) hos Folkehelseinstituttet. Disse er Brumunddal, Værøy kommunale og Rakkestad vannverk.

For å stimulere til økt bruk av grunnvann er det i regi av NGU gjennomført regionale og nasjonale kartleggingsprosjekter av grunnvannsressurser hovedsakelig i løsmasser, f.eks. Grunnvann i Norge (GiN) og Program for vannforsyning (PROVA).

I tillegg til vannforsyning benyttes grunnvann til mineralvannsproduksjon, innen akvakultur og til energiproduksjon ved bruk av varmepumper.

Energiproduksjon
De siste årene er det blitt mer aktuelt å benytte grunnvarme til oppvarming av hus og industribygg. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor benyttes som energikilde ved bruk av varmepumper enten til oppvarming eller kjøling. En ulempe er at det kreves god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust.

Til toppen

Uttak av grunnvann
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og borebrønner i løsmasser (rørbrønner). Det bores anslagsvis 6000 brønner årlig her i landet av et sekstitalls borefirmaer, men bare ca 40% av brønnene brukes til vannforsyning. De resterende brønnene (ca 60%) benyttes til energiproduksjon. En alternativ drikkevannskilde er gravde brønner eller kilder/oppkommer. I Norge vil akviferen som avgir vannet bestå av enten oppsprukket fjell eller grus og sand.

Borebrønn i fjell
En borebrønn i fjell bør bores tilstrekkelig dypt til at stabilt tilsig av vann sikres også i eventuelle lange tørkeperioder. Fordi de vanligste bergartene i Norge er tette, må en borebrønn krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann.

De vanligste bergartene i Norge er tette, og en borebrønn i fjell må derfor krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann

Kartlegging av sprekkesystemer kombinert med geologisk kunnskap ved etablering av fjellbrønner er derfor viktige faktorer for å sikre brønnkapasiteten ved at brønnen kan bores gunstig i forhold til berggrunnens oppsprekning. Derfor vil ofte borebrønnen kunne gi mest vann pr. meter boret hvis den legges skrått med sikte på å fange inn steiltstående sprekker som er observert. Likevel er de fleste borebrønner i fjell i vårt land loddhull.

Kapasiteten til fjellbrønner varierer oftest mellom 0,05 og 2 l/sek med en middelverdi på 0,15 l/s. Vannet bringes normalt til overflaten av en nedsenket pumpe.

Borebrønn i løsmasser (rørbrønn)
Sammenliknet med fjellbrønner gir rørbrønner i løsmasser normalt de største vannmengdene med kapasiteter fra 1 l/s til over 100 l/s. Løsmassebrønner etableres med slissefilter tilpasset kornstørrelsen på løsmassene som filteret er plassert i. Brønnene forsynes normalt med pumpe som bringer vannet til overflaten. Klikk her for å se figur

Gravde brønner
Der grunnvannsstanden er relativt nær overflaten og det ikke er noe alternativ å bore en brønn, kan det være aktuelt å benytte en gravd brønn der vannet samles i en kum. For å bedre vanngjennomstrømningen i løsmassene kan det være aktuelt å bytte ut eksisterende løsmasser rundt kummen med grusig sand. Nederst benyttes pukk. Vanntilførslen (kapasiteten) kan også økes ved å benytte liggende (horisontale) brønner som er forbundet med kummen. Klikk her for å se figur

Kilder/oppkommer
Der terrengoverflaten skjærer grunnvannsspeilet vil grunnvannet komme frem i dagen og vi får en kilde (oppkomme, ile, olle). Dersom en ønsker å bruke en kilde til vannforsyning, bør ytelsen (vannmengden) måles gjennom minst ett år og helst et år med lite nedbør. Kildevannet kan samles opp i en kum som plasseres der vannet kommer opp av bakken, for å hindre at det blir forurenset.

Til toppen

Uttak av grunnvann – historisk utvikling
Kildeutspring har vært kjent i uminnelige tider og kjente kilder som fortsatt finnes i dag er St. Olavs kilde ved Nidarosdomen i Trondheim og Kongens kilde (Farriskilden) ved Larvik. Tidligere var det kilder/oppkommer eller gravde brønner som ble benyttet for å skaffe vann, gjerne til gårder. I dag benyttes oftere grunnvann fra borebrønner. Disse er dypere og dermed mindre utsatt for tørke.

De største akviferene i Norge er i løsmasser, men disse er ofte ikke plassert der folk bor. Dermed er de fleste grunnvannsbrønnene boret i fjell. Dette gjelder spesielt for vannforsyning i spredt bebyggelse, enkelthusholdninger og til hytter.

Til toppen

Grunnvannsverk
Et grunnvannsverk består normalt av én eller flere rørbrønner i løsmasser eller borebrønner i berg/fjell, pumpeverk, strømsikringsanlegg, vannbehandling og distribusjon av vannet i ledning til konsumentene. De største grunnvannsverkene i Norge er alle basert på løsmassebrønner. Vannverksdata rapporteres hvert år inn til Mattilsynet, som statlige drikkevannsmyndighet. De har dermed overersikt over alle godkjenningspliktige vannforsyningssystem i Norge. Omlag 1700 vannverk som hver forsyner minst 50 personer eller 20 husstander, er i tillegg registrert i Vannverksregisteret (VREG) ved Folkehelseinstituttet. Informasjonen er tilgjengelig for alle som ønsker opplysninger om norsk vannforsyning og norske vannverk. En oversikt over nettløsningene finnes på Vannportalen.

Beskyttelse av grunnvannskilder
Vannverk basert på grunnvann har ofte små krav til vannbehandling fordi grunnvannet er godt beskyttet fra naturens side, men vannkilden må beskyttes med restriksjoner på arealbruk (klausulering) og tiltak mot forurensning i tilsigsområdet (influensområdet) i henhold til Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Eksempler på forurensningskilder det er viktig å beskytte mot er jordbruk, septiktanker og oljeforurensinger. Beskyttelse av grunnvannskilder er omtalt i veilederne Beskyttelse av grunnvannsanlegg fra NGU og Vannforsyningens ABC kapittel C fra Folkehelseinstituttet.

Godkjenning av vannverk
Vannverk, bedrifter eller enkeltbrønner som forsyner helseinstitusjoner eller skoler/barnehager eller minst 50 personer eller 20 husstander/hytter skal etter §8 i Drikkevannsforskriften godkjennes. Godkjenningsmyndighet er Mattilsynet. Vannforsyningssystem som ikke er godkjenningspliktig, men som forsyner næringsmiddelvirksomhet, har etter Drikkevannsforskriftens § 10a meldeplikt overfor Mattilsynet.

Etter §8 skal vannverk også søke om forhåndsgodkjenning (plangodkjenning) fra Mattilsynet før de setter i gang med boring av nye brønner som skal tilknyttes vannverket.

Til toppen

Revidert NGU 11. mars 2016

Presseoppslag


Aktuelle nyheter


ORMEL-prosjektet holder seminar om grunnvann og vannpumper; Melhus 8. desember 2016
Les mer
24.11.2016

Grunnvann som energikilde har ingen CO2-utslipp, likevel er det lite brukt i Norge. (Teknisk ukeblad)
Les mer
10.05.2016

Prosjekt Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020 er ferdigstilt; konklusjonene fra fagmiljøet er klare
Les mer
27.04.2016

NGU i media - Melhus er med i et forskingsprosjekt hvor blandt annet mengden av grunnvann skal undersøkes
Les mer
01.04.2016

ORMEL-prosjektet;
Optimal utnyttelse og forvaltning av grunnvannsressursene i Melhus og Elverum
Les mer
07.03.2016

Oppsummering av det 25. NGU-seminar Urban Hydrogeologi
3. - 4. februar 2016
Les mer
11-02-2016

Invitasjon til det 25. seminar om hydrogeologi og miljø i Trondheim
3. -4. februar 2016
Les mer
25.01.2016

Syv samarbeidspartnere arrangerte dagen sammen med IAH-Norge i Vitenparken ved NMBUs campus på Ås.
Les mer
26.11.2015

Leter etter grunnvann i Melhus
Les mer
25.11.2015

Borer i Melhus, bruk av grunnvann for oppvarming og avkjøling
Les mer
24.11.2015

Bærekraftig overvannshåndtering i det historiske Bergen
Les mer
09.11.2015

Energibrønner langs Follobanens trasé
Les mer
06.11.2015

Nyhetsarkiv


Grunnvannsrelaterte møter:

Se oversikt

  • NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den Nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), anvendt forskning og metodeutvikling.
  • Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor (Grunnvann i Norge).
  • Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU som er utviklet og vedlikeholdes av laget for Grunnvann og urbangeologi. Informasjonsportalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du blant annet informasjon om bruk, forvaltning og forskning og i tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjons­kilder, inklusive databaser. Kontaktpersoner for innhold.

© 2017 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no