VANLEGE SPØRSMÅL   ORDBOK   KART ADRESSER NYTTIG INFO ENGLISH
GRUNNVANN
  HVA ER GRUNNVANN?
  GRUNNVANN I NORGE
  BRUK AV GRUNNVANN
  TEKNISKE FORHOLD
VANNKVALITET
BORE EN BRØNN?
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PROSJEKTER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen

Googlesøk i
Grunnvann i Norge


NGU-logo

 


Skriv ut

Hjem :: Grunnvann

Grunnvann


Klikk på figuren og oppdag grunnvannet!
Klikk på animasjonsfiguren og oppdag grunnvannet!
Skriv ut figuren.



Vannets kretsløp

Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.

Vann fordamper (evaporasjon) i hovedsak fra verdenshavene, men også fra bakken og fra overflate­vanns­kilder som elver og vann. I tillegg foregår det en fordunstning (transpirasjon) fra vekster på land via løvverket. Samlet fordampning kalles evapotranspirasjon. Vanndamp kondenseres i atmosfæren og det dannes skyer som blant annet føres inn over land. Nedbør fra skyene treffer bakken og føres vekk enten som overflateavrenning, fordampning eller det infiltreres i bakken. Noe nedbør har også en mellomlagring som is eller snø. Overflateavrenningen føres via bekker og elver ut i havet, mens vannet som infiltreres i bakken tas opp av planterøtter eller blir lagret som grunnvann. Noe grunnvann vil relativt raskt strømme ut på overflaten igjen via kilder/oppkommer eller ut i elver og innsjøer, mens en del vil forbli under bakken på sin vei mot havet.

Diagram over vannets kretsløp. Illustrasjon av John M. Evans, USGS, Colorado District.
Oversatt av Dan Lundquist, Glommens og Lågens Brukseierforening (GLB) og NGU.
Figuren er hentet fra USGS (med tillatelse fra Howard Perlman) og en mer utførlig beskrivelse av de ulike trinnene (på norsk) kan du finne på USGS hjemmesider.
Klikk på figuren for stor versjon.

 

påvirkning av grunnvannsforhold

Regulering av vassdrag kan få følger for grunnvannet både langs elveløp og ved magasiner. Påvirkningen avhenger av løsmassenes sammensetning siden elvesletter og deltaer er svært forskjellige i oppbygging. Dersom områdene langs elveløpene er preget av grus, vil stor vintervannføring føre til en høyere grunnvannstand enn normalt. Et resultat av dette kan for eksempel være isbrann på dyrket mark i nærheten. Elveleier som er omgitt av mer finkornet materiale (leire/silt) vil ikke oppleve den samme effekten.

I deltaer er ferskvannstilførselen viktig for balansen mellom saltvann og ferskvann i grunnen. Avhengig av interessen for å ta ut salt- eller ferskvann fra grunnen, er det derfor avgjørende at grunnforholdenes sammensetning analyseres. I enkelte deltaer har redusert vannføring i elva ført til innsig av salt grunnvann innover i deltaet og påvirket tidligere ferskvannsforsyning fra brønner. I andre situasjoner kan det være ønskelig å ta ut saltvann, for eksempel til fiskeoppdrettsanlegg siden uttak av salt grunnvann er gunstig for å unngå smittefare.

Grunnvannsnivået er av betydning for flom. I forbindelse med reguleringer kan en senkning av grunnvannsspeilet ha som positiv sideeffekt at områder som før var flomutsatt, nå kan kontrolleres i større grad. Senking av vannspeilet kan også ha som effekt at jordbruksareal blir gjort tilgjengelig der det før var våtmark.

For å kunne vurdere konsekvensene av en utbygging for grunnvannet, er det en nødvendig forutsetning å ha kjennskap til jordartene og deres fordeling i det aktuelle området. (Informasjon hentet fra Energifakta.no)

Fordeling av vann pÅ jorden

Fordeling av saltvann og ferskvann på jorda
Av alt vann på jorden er ca 97.5 % saltvann i verdenshavene mens bare ca 2.5 % er ferskvann.

I følge USGS (Amerikas geologiske undersøkelse) er i underkant av 69 % av alt ferskvann i tillegg bundet opp i form av isbreer.

På verdensbasis utgjør grunnvann 95 % av alt tilgjengelig ferskvann. I flere land er dermed grunnvann den viktigste drikkevannskilden.

 

 

 

Til toppen

Revidert NGU 11. mars 2016

Presseoppslag


Aktuelle nyheter


ORMEL-prosjektet holder seminar om grunnvann og vannpumper; Melhus 8. desember 2016
Les mer
24.11.2016

Grunnvann som energikilde har ingen CO2-utslipp, likevel er det lite brukt i Norge. (Teknisk ukeblad)
Les mer
10.05.2016

Prosjekt Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020 er ferdigstilt; konklusjonene fra fagmiljøet er klare
Les mer
27.04.2016

NGU i media - Melhus er med i et forskingsprosjekt hvor blandt annet mengden av grunnvann skal undersøkes
Les mer
01.04.2016

ORMEL-prosjektet;
Optimal utnyttelse og forvaltning av grunnvannsressursene i Melhus og Elverum
Les mer
07.03.2016

Oppsummering av det 25. NGU-seminar Urban Hydrogeologi
3. - 4. februar 2016
Les mer
11-02-2016

Invitasjon til det 25. seminar om hydrogeologi og miljø i Trondheim
3. -4. februar 2016
Les mer
25.01.2016

Syv samarbeidspartnere arrangerte dagen sammen med IAH-Norge i Vitenparken ved NMBUs campus på Ås.
Les mer
26.11.2015

Leter etter grunnvann i Melhus
Les mer
25.11.2015

Borer i Melhus, bruk av grunnvann for oppvarming og avkjøling
Les mer
24.11.2015

Bærekraftig overvannshåndtering i det historiske Bergen
Les mer
09.11.2015

Energibrønner langs Follobanens trasé
Les mer
06.11.2015

Nyhetsarkiv


Grunnvannsrelaterte møter:

Se oversikt

  • NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den Nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), anvendt forskning og metodeutvikling.
  • Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor (Grunnvann i Norge).
  • Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU som er utviklet og vedlikeholdes av laget for Grunnvann og urbangeologi. Informasjonsportalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du blant annet informasjon om bruk, forvaltning og forskning og i tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjons­kilder, inklusive databaser. Kontaktpersoner for innhold.

© 2017 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no