Hjem :: Forvaltning

Forvaltning

Bruk av grunnvann i Europa i prosent av totalt vannforbruk i hvert enkelt land. Klikk på figuren for stor versjon.

I Norge er det store og lett tilgjengelige mengder med ferskt overflatevann som er landets viktigste kilde til drikkevann. Bruken av grunnvann til vannforsyning har derfor, i motsetning til i de fleste andre europeiske land, spilt en mindre viktig rolle. Dette kombinert med en utstrakt bruk av overflate-vann til vannkraft, har ført til at det i Norge ikke finnes én vannmyndighet. I stedet reguleres vannforvaltningen både av flere lover og flere myndigheter.

Ansvar for forvaltning av grunnvann berører myndighetene på alle nivå, både sentralt (f.eks. ressursbruk), regionalt (f.eks. forurensning) og kommunalt (f.eks. arealbruk). Innføring av det nye EU direktivet (Rammedirektiv for vann) i Norge krever en mer helhetlig og samkjørt forvaltning av alle vannressursene i landet.

Lov- og kunnskapsforvaltning
For en ryddig forvaltning av lovverket må dette skilles fra forvaltning av kunnskap.  NVE er den nasjonale faginstansen innen hydrologi og samarbeider med NGU som den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann. Begge direktorater forvalter kunnskap for andre myndigheter som har ansvar for lover som regulerer ulike aspekt ved grunnvann, for eksempel vern mot forurensning (Forurensningsloven – KLIF), vannforsyning (Matloven – MT) og ressursbruk (Vannressursloven - NVE).

NGU revidert 23.02.2011