VANLEGE SPØRSMÅL   ORDBOK   KART ADRESSER NYTTIG INFO ENGLISH
GRUNNVANN
VANNKVALITET
BORE EN BRØNN?
  REGELVERK
  BRØNNBORING
  FERDIG BRØNN
  BRØNNKVALITET
  SALT GRUNNVANN
Geotekniske aspekt GEOTEKNISKE FORHOLD
FORVALTNING
OVERVÅKING
ORGANISASJONER
DATABASER
PROSJEKTER
PUBLIKASJONER

Gå til grunnvannsdatabasen GRANADA
Rapportering til brønndatabasen

Googlesøk i
Grunnvann i Norge


NGU-logo

 


Skriv ut

Hjem :: Bore en brønn :: Brønnkvalitet

Strømning av vann i berg
Problemområder

Foto: Sylvi Gaut
Riktig plassering og brønnutforming er viktig for å sikre god vannkvalitet. Foto: Sylvi Gaut, NGU

Brønnkvalitet

En god borebrønn gir tilgang på rent og klart drikkevann, men dette er avhengig av riktig plassering og brønnutforming.

Med tanke på brønnutforming gjennomførte NGU i 2004 og 2005 et prosjekt der ca 250 borebrønner i fjell ble filmet innvendig med et videokamera. Resultatene er rapportert i NGU rapport 2006.031 - "Kvalitet av borebrønner i fjell - videoinspeksjon av borebrønner" og danner grunnlaget for denne teksten om brønnkvalitet.


Strømning av vann i berg
Fra utsiden ser en borebrønn ut som et hull i bakken og kan nesten sammenlignes med en svart boks. Man putter en pumpe inn og får vann ut, men hvordan ser det ut der nede?

Foto: Bjørn Frengstad, NGU
Grunnvannsstrømning i fjell skjer i Norge hovedsakelig i sprekker og hulrom i berget. Se "Hva er grunnvann?". Men ikke alle sprekker leder vann og en sprekk behøver ikke å lede vann langs hele sin lengde. Dette er illustrert på bildet til høyre der vann renner ut fra fire avgrensede punkter langs en lang sprekk.

I en borebrønn i fjell opptrer vannet tilsvarende. Vann strømmer inn i brønnen langs noen få av sprekkene som kuttes av borehullet. Noen steder vil vannet stå som en stråle, slik det er vist på bildet, mens andre steder renner eller pipler vannet inn. Dette er illustrert i videoklippene under.



Det ble også filmet i brønner der det ikke ble observert innsig av vann. Punkter eller områder med utfellinger av for eksempel jern på borehullsveggen viser likevel at det i perioder med mer nedbør, kommer vann inn i brønnen på disse stedene.

Til toppen

Problemområder

Figurtekst: Tallene 1-3 viser observerte problemområder i en borebrønn. (Modifisert etter Gundersen & Gaut 2005)
Under filmingen av borebrønnene ble det i noen brønner identifisert problemindikatorer (problemområder). Begrepet problemindikatorer ble definert som bestemte fysiske karakteristika som kunne observeres visuelt i de enkelte borehull. Disse kan være årsak til forringet grunnvannskvalitet. De viktigste problemindikatorene som er definert i Brønnkvalitetsprosjektet er:

  1. Innlekkasje av vann i overgangen mellom foringsrør og fjell
  2. Oppsprekking i fjellet rett under foringsrøret
  3. Oppsprekking og innlekkasje i brønnene mindre enn 10 m under bakkenivå





1. Innlekkasje av vann i overgangen mellom foringsrør og fjell
Innlekkasje av vann i overgangen mellom foringsrør og fjell skyldes manglende eller dårlig tetting der foringsrøret slutter og selve borehullet i fjell begynner. Problemet er at vann som renner ned langs utsiden av foringsrøret og inn i brønnen kan være forurenset overflatevann eller overflatenært grunnvann som ikke har oppnådd tilstrekkelig rensing i løsmassene. Dette kan for eksempel oppstå ved store nedbørsmengder eller snøsmelting.

Innlekkasje i overgangen mellom foringsrør og fjell er et vanlig problem. Hele 60 brønner (40 %) av de 150 brønnene der dette ble vurdert, hadde enten vag eller helt klar innlekkasje av vann. Eksempler på begge deler er vist i videoklippene under.

2. Oppsprekking i fjellet rett under foringsrøret
Oppsprekking og hulrom i borehullet rett under foringsrøret kan være et problem, og forekommer i noen brønner. I alt 210 brønner er vurdert, men kun i 39 brønner (19 %) er borehullsveggen fra litt til mye oppsprukket eller det er observert store hulrom der foringsrøret slutter. Hulrom og oppsprekking behøver ikke å skape vanskeligheter, men der dette fører til innlekkasje av dårlig renset overflatenært grunnvann eller overflatevann kan brønnvannet bli forurenset.

Kraftig oppsprekking kan også føre til ras i hullet. Dersom dette skjer etter at pumpa og stigerøret er installert, kan det bli problematisk å overhale eller skifte pumpa.

Til toppen

3. Oppsprekking og innlekkasje i brønnene mindre enn 10 m under bakkenivå
Vann som renner inn i brønnen via sprekker som er nærmere bakkens overflate enn 10 m, har økt sjanse for å være forurenset. Oppspreking i borehullets øvre del kan derfor være et problem dersom det fører til innlekkasje av vann. Vanninnslag eller innsig er ikke alltid sammenfallende med tydelige sprekker eller hulrom. I flere brønner ble det under filming bare observert svarte, hvitaktige eller rustfargede flekker og striper på borehullsveggen. Noe som indikerer periodevis innsig av vann.

Til toppen

Revidert NGU 4. september 2015

Presseoppslag


Aktuelle nyheter


ORMEL-prosjektet holder seminar om grunnvann og vannpumper; Melhus 8. desember 2016
Les mer
24.11.2016

Grunnvann som energikilde har ingen CO2-utslipp, likevel er det lite brukt i Norge. (Teknisk ukeblad)
Les mer
10.05.2016

Prosjekt Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020 er ferdigstilt; konklusjonene fra fagmiljøet er klare
Les mer
27.04.2016

NGU i media - Melhus er med i et forskingsprosjekt hvor blandt annet mengden av grunnvann skal undersøkes
Les mer
01.04.2016

ORMEL-prosjektet;
Optimal utnyttelse og forvaltning av grunnvannsressursene i Melhus og Elverum
Les mer
07.03.2016

Oppsummering av det 25. NGU-seminar Urban Hydrogeologi
3. - 4. februar 2016
Les mer
11-02-2016

Invitasjon til det 25. seminar om hydrogeologi og miljø i Trondheim
3. -4. februar 2016
Les mer
25.01.2016

Syv samarbeidspartnere arrangerte dagen sammen med IAH-Norge i Vitenparken ved NMBUs campus på Ås.
Les mer
26.11.2015

Leter etter grunnvann i Melhus
Les mer
25.11.2015

Borer i Melhus, bruk av grunnvann for oppvarming og avkjøling
Les mer
24.11.2015

Bærekraftig overvannshåndtering i det historiske Bergen
Les mer
09.11.2015

Energibrønner langs Follobanens trasé
Les mer
06.11.2015

Nyhetsarkiv


Grunnvannsrelaterte møter:

Se oversikt

  • NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann, med ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den Nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), anvendt forskning og metodeutvikling.
  • Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, og formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor (Grunnvann i Norge).
  • Webportalen Grunnvann i Norge er en tjeneste fra NGU som er utviklet og vedlikeholdes av laget for Grunnvann og urbangeologi. Informasjonsportalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du blant annet informasjon om bruk, forvaltning og forskning og i tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjons­kilder, inklusive databaser. Kontaktpersoner for innhold.

© 2018 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no