Hjem :: Bore en brønn :: Brønnboring

Brønn i løsmasser
Brønn i fjell
Plassering av brønnen
Brønnutforming
Brønnboringsfirma
Kontrakt for brønnboring
Brønnskjema

Brønnboring

Brønn i løsmasser
Grunnvannsbrønner (rørbrønner) i løsmasser gir normalt de største vannmengdene (1-100 l/s), men krever en del forundersøkelser av fagpersoner før brønnen kan bores. Grunnvannsundersøkelser i løsmasser er omtalt i GiN-veileder nr. 3.

Før brønnen kan plasseres er det nødvendig med befaring for å finne en egnet lokalitet. Deretter foretas sonderboringer for å kartlegge løsmassefordelingen på utvalgte punkter. Der boringene viser permeable masser som sand og grus følges det opp med nedsetting av en undersøkelsesbrønn (sandspiss) som pumpes for å teste hvor store vannmengder som kan tas ut. Der kapasiteten er lovende tas det samtidig vannprøver for analyse av vannkvalitet (ikke mikrobiologisk) og sedimentprøver for optimal dimensjonering (slisseåpning, diameter, inntaksdyp mm.) av produksjonsbrønnen.

Plassering og dimensjonering av produksjonsbrønnen bestemmes på grunnlag av forundersøkelsene (sondering og undersøkelsesbrønn).

Til toppen

Brønn i fjell
En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet, og et godt alternativ, dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til spredt bosetning eller hytter. Vannforsyning basert på borebrønner i fjell er omtalt i GiN-veileder nr. 6.

De vanligste bergartene i Norge er tette, og en borebrønn i fjell må derfor krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann.

Kapasiteten på fjellbrønner i Norge varierer oftest mellom 0,05 og 2 l/sek med en middelverdi på 0,15 l/s. I motsetning til i løsmasser er det ikke mulig å gjøre forundersøkelser som kan si noe om brønnens vanngiverevne, men man kan si noe om hva som er vanlig i brønner boret i tilsvarende bergarter. Dette er vel og merke ingen garanti for at den samme vannmengden oppnås fordi vannmengden også er avhengig av oppsprekningsgrad. Forskjellige bergarter har ulik evne til å holde sprekker åpne mot dypet. Harde og sprø bergarter (f.eks. granitt, gneiser, kvartsitt) kan ha åpne sprekker på stort dyp. Brønner i slike bergarter gir derfor som oftest mer vann en brønner i mykere og mer formbare bergarter (f.eks. fylitt, glimmerskifer, grønnstein) som sjelden har åpne sprekker dypere enn 50 meter under overflaten.

De fleste bergartene i Norge er tette og en borebrønn må derfor krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann. Kartlegging av sprekkesystemer kombinert med geologisk kunnskap ved etablering av fjellbrønner er derfor viktige faktorer for å sikre brønnkapasiteten ved at brønnen kan bores gunstig i forhold til berggrunnens oppsprekning. Det hender imidlertid at sprekker, uavhengig av bergart, kan være fylt med leire slik at de er tette.

Hvor dypt er det til fjell?
Det bør helst ikke være fjell i dagen der borebrønnen skal plasseres fordi dette gir dårlig beskyttelse mot forurensning. Derimot kan det være greit å unngå alt for tykke løsmasser, for å redusere borekostnadene (dyrere å bore i løsmasser enn i fjell). I GRANADA kan man finne informasjon om eksisterende borebrønner og disse kan gi en pekepinn om hvor dypt det er til fjell der en ønsker å bore.

Kvartærgeologiske kart kan også gi informasjon om løsmassenes mektighet.

Til toppen

Plassering av brønnen
For brønner tilknyttet enkelthusholdninger eller hytter er det ofte liten mulighet å velge en helt ideell plassering av brønnen. Det er likevel viktig at brønnen plasseres oppstrøms eventuelle forurensningskilder. Hvilken avstand som er nødvendig må avgjøres for hvert enkelt sted. Det vil også være forskjell på om brønnen er plassert i løsmasser eller fjell.

For borebrønner i fjell tyder undersøkelser (Gaut 2005) på at brønnene har større sjanse for å oppfylle kravene til mikrobiologisk kvalitet om de ligger mer enn 100 m fra jordbruksområder og elver eller bekker. Det er også ønskelig at tykkelsen på løsmassene i området der brønnen bores er minimum 2,5 m. Tilsvarende er 2,5-3 m umettet sone ønskelig som et minimum når det gjelder borebrønner i løsmasser.

Plasseringsmessig kan det være en fordel å undersøke om flere enn deg trenger vann. Er det flere som går sammen om en felles vannforsyning er det større sjanse for å finne en egnet plassering samtidig som kostnadene ofte kan reduseres.

Over bakkenivå
Både for gravde og borede brønner bør brønnutformingen over bakkenivå være omtrent den samme for å hindre overflatevann og små dyr/innsekter fra å trenge ned i brønnen.

Bakkens overflate bør helle vekk fra brønnen slik at overflatevann ikke samler seg i brønnens nærområde.

Til venstre: Anbefalt brønnutforming for borebrønner der brønnen plasseres i et brønnhus. Eksempelet viser en borebrønn i fjell. Til høyre: Alternativ brønnutorming med bruk av brønnkum. Klikk på figuren for stor versjon.

Toppen av brønnen bør stikke 40-50 cm over bakken og ha et solid og tett lokk. For borebrønner anbefales det å benytte et brønnhus, men en skikkelig utformet brønnkum kan også benyttes. Pass på at det er tettet godt rundt brønnen der brønnrøret stikker opp av gulvet og ved kabel- og rørgjennomføringer slik at overflatevann ikke trenger inn. Dersom flere kumringer benyttes, som ved gravde brønner, er det viktig å tette godt mellom ringene.

Brønner i fjell
Fjellbrønner består av et foringsrør som bores ned gjennom løsmassene og ned i fjell slik at løsmassene holder seg på plass. Deretter bores selve brønnen i fjell med en litt mindre diameter enn foringsrøret. Det er i dag vanlig å bore brønnene 80-100 m dype. Brønnens diameter kan varieres etter behov, men for vannforsyning er det vanlig å benytte et foringsrør i stål med diameter 16,8 cm der selve brønnen i fjell har en diameter på ca 14 cm.

Figuren over viser anbefalt brønnutforming for en borebrønn i fjell. Foringsrøret bør plasseres minst 2 meter ned i fjell for å nå ned til relativt solid (fast) fjell, og toppen av røret bør stikke 40-50 cm over bakkenivå. Den totale lengden av foringsrøret bør i tillegg være minimum 6 m. Det vil si at om løsmassedekket er tynt, vil foringsrøret bli boret dypere ned i fjell enn 2 m.

Det er viktig å påse at det blir tettet mellom foringsrøret og fjell for å hindre vann i å renne langs foringsrøret og inn i brønnen.

Til toppen

Brønner i løsmasser
Løsmassebrønner består av brønnrør, brønnfilter og sumprør (se figur), ofte i rustfritt stål. Sumprøret plasseres i bunnen og har som misjon å være lagringsplass for finstoff som kommer inn i brønnen slik at det ikke trekkes inn i pumpa. På bakgrunn av forundersøkelser plasseres brønnfilteret i ønsket dybdeintervall og med slisser som er tilpasset løsmassenes kornstørrelse. Det er viktig at brønnfilteret plasseres i riktig dybdeintervall. Hvis ikke, kan kapasiteten bli mindre enn ønsket, finstoff trekkes inn i brønnen og/eller vannkvaliteten forringes. Brønnrøret bør stikke 40-50 cm over bakkenivå og ha et tett lokk.

Klikk på figuren for stor versjon

For at vannet som renner inn i kummen, skal ha lengst mulig oppholdstid i løsmassene og dermed være mest mulig helsemessig betryggende, er det viktig at det tettes grundig mellom ringene i kummen og at det legges en tett membran over de permeable løsmassene ved brønnen. Toppen av kummen bør også stikke 40-50 cm over bakkenivå som en ekstra sikkerhet for at overflatevann ikke renner ned i kummen.

Brønnboringsfirma
I Norge finnes det ca. 60 firma som utfører brønnboringer til vannforsyning eller energiformål. De fleste av disse firmaene er tilknyttet bransjeorganisasjonene Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) eller Norsk brønnborerforening (NBF). En oversikt over registrerte borefirma og deres beliggenhet finnes her.

Kontrakt for brønnboring
Det er ikke utarbeidet noen allmenn standard kontrakt for brønnboring i Norge, men Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har utarbeidet en kontrakt som flere borefirma benytter seg av, også de som er tilknyttet Norsk brønnborerforening (NBF).

Mindre anlegg og enkelthusholdninger benytter ofte grunnvann i fjell. For disse er det viktig at en skriftlig kontrakt inneholder informasjon om:

• Transport og tilrigging
• Boring i fjell
• Tillegg for boring gjennom løsmassene over fjell
• Tetting mellom foringsrør og fjell og hvilket stoff som skal benyttes
• Registrering av boret brønn ved NGU i hennhold til forskriften
• Ev. hydraulisk trykking eller sprengning for å øke vannytelse
• Ev. testpumping og vannanalyser
• Ev. videodokumentasjon av brønnutformingen under bakkenivå

Andre ting som kan være aktuelt er:

• Bruk av innvendig plastforingsrør med packer (tett gummipakning) for å stenge ute vann som renner inn i brønnen nær overflaten.
• Pumper, kabler og slanger som borefirma skal levere og eventuelt montere

For store grunnvannsanlegg henvises det til NGUs GiN-veiledere nr. 1 (Grunnvann fra hovedplan til prøvepumping) og nr. 9 (Grunnvannsbrønner. Terminologi, ansvarsforhold og anbud).

Brønnskjema
Det er viktig at brønnborer fyller ut et brønnskjema som gir informasjon om brønnens utforming (lengde av foringsrør, dyp til fjell, hvor dyp brønnen er, på hvilket dyp er det vanninnslag og hvor mye vann, osv…). Dersom feil oppstår med brønnen, er det nesten alltid nødvendig å kjenne til denne type informasjon. Det er utarbeidet et standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut i følge "Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser". Ferdig utfylt skjema skal leveres brønneier. I tillegg skal brønnborer sende en gjenpart til NGU. En oversikt over borefirma og innrapporterte brønner finnes her.

Til toppen

Revidert NGU 11. juni 2009