Grunnvann i Norge :: OSS

Hvor mye vann bør jeg ha, og hvor stor er sjansen for ikke å få nok?
Det er utarbeidet en veiledende tabell for hvor mye vann som forbrukes pr døgn av en husstand, gårdsbruk, hytte etc.

Hvor mye vann gir brønner i nærheten?
Den nasjonale databasen om grunnvann (GRANADA) ved NGU inneholder blant annet detaljerte opplysninger om grunnvanns- og energibrønner i fjell og løsmasser. Her kan du finne opplysninger om hvor mye vann andre brønner i det området du er interessert i, gir.

Hvordan få mest mulig vann ut av brønnen?
Etter at brønnen er boret kan vannmengden økes ved hjelp av hydraulisk trykking eller sprengning. Nærmere beskrivelse se her.

Hvordan bør brønnen utformes?
Brønnutforming over og under bakkenivå er beskrevet her. Dette gjelder både borebrønner i fjell og løsmasser samt gravde brønner.

Hvor mye vann kan jeg forvente fra en brønn i fjell?
Vannmengden vil være avhengig av fjellets beskaffenhet (bergart og oppsprekking). Generell beskrivelse er gitt under "brønn i fjell". Følgende figur kan brukes til å anslå sannsynligheten for å oppnå ønsket vannmengde i en borebrønn i Norge. Figuren er bassert på en sammenstilling av kapasiteten til brønner registrert i brønndatabasen, uavhengig av bergart.

Kan jeg installere pumpa rett etter boring?
Det er mulig, men det beste er å la brønnborefirmaet prøvepumpe brønnen først med sin egen pumpe. Slik unngår du unødvendig slitasje på din egen pumpe grunnet mye slam som vil være i brønnvannet etter boring. Se ellers neste spørsmål om å pumpe brønnen før bruk.

Trenger jeg å pumpe brønnen før bruk?
Ja. Det vil være boreslam både i sprekkene og på veggene inne i brønnen, som bør renskes ut mest mulig. Brønnen bør pumpes med intervaller, spesielt om den gir lite vann. Det vil si at brønnen pumpes slik at vannstanden synker mest mulig. Deretter lar man vannet stige til maksimal vannstand og starter pumpa igjen. Dette gjentas en del ganger. Poenget er å oppnå en slags vaskemaskineffekt ved at vannet stiger og synker, for på den måten å vaske brønnveggene fri for slam.

For brønner som gir svært lite vann, kan man oppleve at brønnen pumpes "tom". En brønn som i det hele tatt gir vann, vil egentlig aldri bli helt tom. Det som skjer er at pumpen etter hvert suger inn luft sammen med vannet. Det som nå kommer ut av slangen er brønnenes faktiske leveringskapasitet.

Det er lurt å merke seg hvor lang tid det tar å pumpe den tom, og tiden det tar til den når opp til max vannstand. Mengden vann fra pumpa og opp til max vannstand i brønnen vil virke som et vannreservoar. Pumper har ikke godt av å suge luft. Det kan derfor være lurt å installere et elektrisk tidsur eller vannivåmålere i brønnen som regulerer når pumpa slås av og på.

Til toppen

Hvor lenge skal brønnen prøvepumpes før bruk?
For å unngå at pumpeutstyr, trykktank, målere etc. skades, bør vannet være klart når dette utstyret installeres. For enkelthusholdninger trengs det sjelden å prøvepumpes lenger enn ei uke.

For vannverk anbefales det å prøvepumpe brønnen i ett år for å få med årssvingningene/-variasjonene i kapasitet og kvalitet.

Hvordan klargjøres brønnen før bruk?
Før brønnen brukes bør den prøvepumpes og alle installasjoner som trykktank, trykkmåler og annet brønnteknisk utstyr må være på plass før tilkobling. Klargjøring av brønnen utføres av brønnborer og autorisert rørlegger og elektriker.

Hvorfor forsvinner vannet i brønnen?
For lite vann kan skyldes flere ting. Blant annet:

For lite innsig av vann fra fjellsprekken ei forhold til forbruk
Lav grunnvannstand i tørre perioder av året, særlig om mesteparten av vannet kommer inn høyt oppe i brønne
Tett pumpe (f.eks. metallutfellinger, begroing eller at bunnslammet i brønnen står over pumpa)
Feil ved pumpe eller lekkasje i vannledning/armatur

Hvor skal jeg plassere brønnen min?
Om mulig bøer en unngå å velge et flatt sted eller en plass der terrenget danner en forsenkning slik at overflatevann ikke så lett vil samle seg rundt brønnen ved nedbør eller snøsmelting. Unngå myr. Andre ting å tenke på som mulige forurensningskilder, er omtalt under "plassering av brønnen".

Er det nødvendig med foringsrør/brønnrør?
Brønnrørets hovedoppgave er å holde løsmasser og overflatenært vann unna brønnen.

Foringsrøret hindrer løsmasser i å rase ned i brønnen. Det monteres slik at det stikker opp ca 40 cm over bakken og minimum 2 meter ned i fjellet. Dette gjør at overflatevann ikke kan forurense brønnen via røret. På toppen av brønnrøret monteres et lokk som forhindrer at smådyr/innsekter kommer ned i brønnen.

Hvor langt bør forings-/brønnrøret være?
Foringsrøret bør bores minimum 2 m ned i fast fjell. Prosjekter gjennomført ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser i tillegg at brønnrøret bør være minimum 6 m uavhengig av løsmassetykkelsen over fjell. Det vil si at om løsmassedekket er tynt, vil foringsrøret bli boret dypere ned i fjell enn 2 m. Ytterligere informasjon om brønnutforming er beskrevet her.

Vær likevel oppmerksom på at om brønnen etter boring skal fores innvendig med plastrør til mer enn 6 m dyp, er det tilstrekkelig å bore foringsrøret 2 m ned i fast fjell.

Forings-/brønnrøret er rustent. Vil dette påvirke vannkvaliteten?
Ikke nødvendigvis. Det finnes mange eksempler på at brønneier ikke har noe problemer med et slikt rør. For hyttebrønn/brønn som brukes sjelden, kan det være lurt å fore med et innvendig plastrør. Dette bør tas med i betraktning når brønnen bores.

Det renner vann inn i bunnen av foringsrøret. Hva gjør jeg?
Montering av et innvendig plastrør med en gummipakning i bunnen vil stenge for dette vannet (se figur). Ved montering er det viktig at brønnveggen er glattest mulig slik at gummipakningen tetter ordentlig. Videoinspeksjon vil være nyttig for å finne en gunstig plassering.

Til toppen

Revidert NGU 10. mars 2010

Teknisk

Presseoppslag

NGU-nyheter

Grunnvannsrelaterte møter