Hva er mikrobiologisk vannkvalitet?
Mikrobiologisk vannkvalitet sier noe om den hygieniske kvaliteten. Gjennom mikrobiologiske analyser får man oversikt over antall og type mikroorganismer (virus, bakterier, sopp eller parasitter/protozoer) som finnes i en vannprøve. Norske vannverk analyserer på følgende indikatorbakterier, som bestemt i Drikkevannsforskriften, for å undersøke om drikkevannet er helsemessig trygt: Koliforme bakterier. Escherichia coli (E. coli), Intestinale enterokokker, og Clostridium perfringens.

Hva slags mikrobiologisk vannkvalitet kan jeg forvente?
Dersom det ikke er noen mikrobiologiske forurensningskilder i nærheten, skal den mikrobiologiske vannkvaliteten normalt være god. Dessverre er det ikke mulig å gi noen garanti, fordi grunnvann som pumpes opp fra borebrønner, kan ha strømmet gjennom fjellsprekker (brønn i fjell) eller grovkornete løsmasselag over store avstander før det når borebrønnen.

Man kan gjøre mye for å sikre en god mikrobiologisk vannkvalitet ved å sørge for en god utforming og beskyttelse av drikkevannsbrønnen.

Hva er fekale indikatorbakterier?
Dette er bakterier som i seg selv ikke er sykdomsfremkallende, men som finnes normalt i avføring fra mennesker og/eller dyr. Dersom disse påvises i drikkevann, viser det at vannet er forurenset med slik avføring. Det kan derfor innebære en helsemessig risiko å drikke dette vannet. Analyse av de sykdomsfremkallende smittestoffene er komplisert og dyrt og krever spesialiserte laboratorier. De benyttes derfor lite i rutinemessig vannovervåking. I stedet benyttes analyse av fekale indikatorbakterier fordi disse analysene er enklere og billigere.
For mer informasjon om de ulike indikatorbakteriene se:

• VA-Faktaark fra NORVAR om "Indikatorbakterier i drikkevann"
• Generell info fra Mattilsynet om "Fekale indikatorer for overvåking av drikkevann"
  
  

Hvilke sykdomsfremkallende mikroorganismer kan befinne seg i drikkevannet mitt?
Det finnes en rekke smittestoff, naturlige eller tilført via forurensning, som kan forårsake sykdom. De smittestoffene som er årsak til flest sykdomstilfeller og utbrudd i Norge er trolig bakterien Campylobacter (les mer om bakterien og sykdommen her) og Norovirus (les mer om viruset og sykdommen her).
Aktuelle nettsteder er:

• VA-Faktaark fra NORVAR om "Sykdomsfremkallende bakterier i drikkevann"
• VA-Faktaark fra NORVAR om "Parasitter i drikkevann"
• Folkhelseinstituttets "Vannforsyningens ABC" kapittel B
• Mattilsynets "Mikroorganismer i vann"
  

• Kloakk og eventuell annen forurensing med avføring fra mennesker, herunder utedoer, septiktanker, kloakkledninger og infiltrasjonsanlegg for avløpsvann
• Beitedyr (< 100 m fra brønnen) (Cryptosporidium og Giardia
• Landbruksaktivitet der det gjødsles med naturgjødsel (< 100 m fra brønnen)
• Stor tetthet av vilt

I tillegg bør en være klar over at også ville fugler utgjør en smitterisiko, men disse kan normalt ikke stenges ute.

Sykdomsfremkallende mikroorganismer kan tilføres brønnen via elver og bekker der disse renner raskt og elvebunnen derfor består av grus og stein eller bart fjell. I slike tilfeller bør brønnen ikke plasseres nærmere elva/bekken enn ca 100 m. Også overflatevann som samles inntil brønnen, kan føre med seg sykdomsfremkallende organismer. Det er derfor viktig å sørge for en god utforming og beskyttelse av drikkevannsbrønnen.

I tillegg til å unngå mulige forurensingskilder, er det en fordel om borebrønner i fjell plasseres et sted der berggrunnen er dekket med løsmasser, gjerne så mye som 2,5-3 m. Løsmassene vil være med på å rense vannet som infiltrerer i bakken og hindrer dermed forurensningen fra å nå grunnvannet.

Blir grunnvannets mikrobiologiske kvalitet påvirket av sesong- og klimavariasjoner?
Ja. Det finnes flere eksempler på at grunnvannsbrønner som ellers har stabil og god mikrobiologisk kvalitet, blir påvirket av ekstremnedbør og flom. Enten fordi en økt mengde forurenset overflatevann trenger inn i brønnen, eller fordi strømningsmønsteret i grunnen endres.

Er brønnvann alltid trygt å drikke?
Nei. Tryggheten avgjøres i stor grad av hvor godt overflatevann, som infiltreres i bakken, blir renset før det når grunnvannet. Dette fordi det alltid vil være en risiko for at overflatevannet er forurenset. Selv om brønnen er dominert av grunnvann, kan innblanding av selv små mengder overflatevann gjøre at vannet i brønnen blir utrygt å drikke.

I tillegg vil nedgravde forurensnings-/smittekilder i nærheten av brønnen utgjøre en forurensningsfare. For eksempel kan kloakk fra kloakkledninger lekke ut i grunnen å forurense grunnvannet.

Til toppen

Når bør jeg ta vannprøve hvis jeg vil vite om brønnvannet inneholder bakterier, virus eller lignende?
Prøvetaking vil oftest ha som formål å avdekke eventuell risiko for forurensing av vann. Vannprøver bør derfor tas i perioder når det er størst fare for at vannet nylig er tilført forurensing. Dette vil være som regel være under eller etter regnvær (særlig om høsten). Men også i snøsmeltingsperioden vil risikoen være større enn normalt.

Det beste er å ta vannprøver flere ganger i året, men som minimum bør det tas vannprøve under eller like etter en kraftig regnværsperiode om høsten.

Synlige endringer i vannkvaliteten, som farge eller grumsethet (turbiditet), indikerer at overflatenært vann har kommet inn i brønnen. I slike tilfeller er det spesielt viktig å få vannet analysert på mikrobiologiske parametere.

Vannprøver er i utgangspunktet bare stikkprøver som beskriver vannets tilstand på prøvetakingstidspunktet. Enkeltprøver er derfor av begrenset verdi. Flere prøver over lengre tidsrom gir bedre informasjon. Kortvarige forurensingsepisoder vil oftest ikke bli oppdaget ved prøvetaking.

Hvordan bør jeg gå frem for å ta en vannprøve for mikrobiologisk analyse?
Vannprøver som skal analyseres for mikrobiologiske parametere må tas på spesielle flasker og analyseres kort tid (innen 24 timer) etter prøvetaking. Vannprøven bør om mulig oppbevares kjølig fram til den leveres på laboratorium

Kontakt det aktuelle laboratoriet for å få prøveflasker og informasjon om prøvetakningsprosedyre samt avtale tid for levering. Det lokale Mattilsynet (tlf 06040) har informasjon om aktuelle laboratorier.

Hva bør drikkevannet analyseres på?
Sykdomsfremkallende bakterier og virus stammer normalt fra tarmen til dyr og/eller mennesker og det er derfor valgt ut noen indikatorbakterier som vil gi svar på om det finnes spor av avføring i drikkevannet.

Norske vannverk analyserer på følgende indikatorbakterier Escherichia coli (E. coli), Intestinale enterokokker, koliforme bakterier og Clostridium perfringens som bestemt i Drikkevannsforskriften.

For enkelthusstander med privat brønn bør man som et minimum analysere på bakterien E.coli. Dette for å sjekke om drikkevannet kan være infisert av fersk avføring. I tillegg bør man analysere på koliforme bakterier og kimtall.

Dersom man har mistanke om spesielle problemer når det gjelder den mikrobiologisk vannkvaliteten, for eksempel relatert til en mulig forurensningskilde, kan man ta kontakt med det lokale Mattilsynet (tlf 06040) for å få veiledning i hvilke analyser som bør utføres.

Til toppen

Hva er kimtall, og er det farlig?
Kimtall beskriver mengden naturlige ("snille") mikroorganismer i vannet. Høyt kimtall kan skyldes at et stort antall av disse mikroorganismene vokser (biofilmdannelse) på borehullsveggen, brønninstallasjoner og/eller på innsiden av ledningsnettet. Når deler av biofilmen løsrives, vil man kunne måle høyt kimtall i vannet. Høyt kimtall er i seg selv ikke farlig, men biofilmen bakteriene danner kan føre til enkelte problemer som økt korrosjon, lukt og brunfarget vann.

Høyt kimtall kan også indikere at overflatevann eller overflatenært grunnvann uten tilstrekkelig rensing har kommet inn i brønnen. Dette vil kunne oppstå etter kraftig regn eller snesmelting. Samtidig endring i vannets farge, lukt eller smak styrker dette som en årsaksforklaring. Kimtall forårsaket av overflatevann eller overflatenært grunnvann viser at brønnen er sårbar for eventuell forurensning. Dette kan indikere at vannet i brønnen ikke er helsemessig trygt.

Hva er normalverdier for kimtall i grunnvann?
Normalt ligger kimtallet under 10/ml i gode drikkevannsbrønner. Godkjenningspliktige vannverk må foreta årsaksundersøkelser der verdien overstiger 100/ml (Drikkevannsforskriften).

Erfaringsmessig vil vannet fra nyetablerte grunnvannsbrønner i begynnelsen ha høye kimtallsverdier. Dette kan skrive seg fra organisk materiale og overflatevann som er blitt tilført brønnen under boring.

Hva er E.coli?
E. coli er en tarmbakterie og utgjør en del av den naturlige tarmfloraen hos mennesker og andre varmblodige dyr. Den formerer seg ikke utenom tarmen. En analyse er enkel å utføre og bakterien anvendes derfor som en indikatorbakterie på fersk fekal forurensning.

Noen spesielle underarter av E. coli kan gi sykdom, blant annet EHEC (enterohemorhagisk e.coli), og må betraktes på linje med andre aktuelle sykdomsfremkallende smittestoff.

Bør jeg desinfisere eller rense vannet i brønnen min?
Vannbehandling kan være aktuelt for å fjerne uønskete smittestoff eller kjemiske komponenter i vannet for å gjøre det egnet til drikkevann. For godkjenningspliktige vannverk krever drikkevannsforskriften at alt vann skal desinfiseres. Dispensasjon kan gis for grunnvann, dersom det kan dokumenteres at dette er helsemessig trygt.

Det finnes en rekke ulike metoder for desinfeksjon av drikkevann. Den hyppigst anvendte desinfeksjonsmetoden i Norge for grunnvann, er UV-desinfeksjon.

Du kan lese mer om aktuelle behandlingsmetoder for grunnvann her og i Vannforsyningens ABC kapittel D. For å få en mest mulig optimalisert vannbehandling, bør en benytte konsulent ved planlegging av vannbehandlingsanlegget.

Mattilsynet (tlf 06040) kan gi veiledning om godkjenningskrav og regelverk.

 Revidert NGU 10.03.2010