Er uttak av grunnvann konsesjonspliktig (til NVE)?

Må en brønnboring varsles til det offentlige?

Må naboen varsles før en borer?

Lønner det seg å samarbeide med naboer om felles grunnvannsboring?

Er skråboring under annen manns eiendom tillatt?

Hvor nær naboeiendom kan man bore?

Finnes det begrensninger på vannuttak fra en brønn?

Er uttak av grunnvann konsesjonspliktig (til NVE)?
Svaret er nei hvis vannet benyttes "til eget bruk" for husholdning eller husdyr (Vannressurslovens §45). Det praktiseres heller ikke konsesjonsplikt for jordvanning eller vanlige private hytter. Flere slike brukere av grunnvann kan også gå sammen i et sameie uten at dette automatisk utløser konsesjonsplikt. Men blir uttaket stort anbefales det at man tar kontakt med regionkontoret til Norges vassdrags- og energidirektorat for vurdering av konsesjonsplikt. Det bør en for eksempel gjøre hvis uttaket tilsvarer det antall husabonnenter som utløser godkjenningsplikt i forhold til Drikkevannsforskriften.

Andre større vannuttak av grunnvann, for eksempel til turistanlegg, fiskeoppdrett m.m. er også ofte konsesjonspliktige. Bruk av grunnvann i forbindelse med vannverk, til husdyr, fiskeoppdrett m.m. utløser dessuten også godkjenningsplikt i forhold til dokumentasjon på vannkvalitet (Matloven og Drikkevannsforskriften).

Må en brønnboring varsles til det offentlige?
Man trenger vanligvis ikke sende søknad eller melding til kommunen for å få boret en brønn på egen eiendom. Enkelte kommuner praktiserer imidlertid meldeplikt eller søknadsplikt med henvisning til en kombinasjon av Plan- og bygningsloven, forurensningsloven, vannressursloven og lokale forskrifter - så undersøk med kommunen på forhånd.

Alle brønnboringene skal uansett innmeldes på eget brønnskjema til Norges geologiske undersøkelse. Dette gjør bl.a. at kommunen kan ta nødvendige hensyn til brønnen før den godkjenner septikanlegg eller andre inngrep i nærområdet. Innrapporteringen er pålagt borerfirmaet gjennom vannressursloven med forskrift, men innrapporteringen er svært varierende for de ulike borerfirmaene (se oversikt). Krev derfor kopi av brønnskjema fra borerfirmaet.

Må naboen varsles før en borer?
Prinsipielt er svaret nei, så lenge man ikke kjører over eiendommen hans eller borer inn på hans grunn. Nabovarsel kan imidlertid være aktuelt der kommunene praktiserer melde- eller søknadsplikt. Det er derfor bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Selv bagatellmessige krenkelser av annen manns eiendom kan av og til utløse sterke reaksjoner og ødelegge naboforhold for lang tid.

Til toppen

Lønner det seg å samarbeide med naboer om felles grunnvannsboring?
I mange tilfeller vil det lønne seg å samarbeide om felles vannforsyning eller påkobling mot vederlag til eksisterende brønn. Der en brønn eksisterer og en vurderer å koble til flere husstander kan en rørlegger eller brønnborer relativt enkelt beregne om vannkapasiteten er tilstrekkelig på forhånd.

Der to eller flere naboer ønsker ny vannforsyning må en jo vurdere grøftelengder for vannledninger til felles brønn opp mot kostnadene ved flere boringer. Fordelen med at naboer borer hver sin brønn er at to brønner trolig vil gi mer vann enn en brønn, og en slipper lange tilførselsledninger. På den annen side - er det nok vann til én husstand i én brønn er det oftest også nok til to, og én boring er billigere enn to. Fordel med felles løsning er at en da lettere kan håndtere fordelingskonflikter der eiendommer/boresteder ligger så nærme at brønnene kan påvirke hverandre. Felles prosjekter er generelt billigere, økonomisk risiko spres, og en står friere til å velge optimale steder for brønnboringen.

En samarbeidsløsning vil imidlertid kreve og at en har en god og ryddig skriftlig kontrakt på forhånd om kostnadsfordeling, rettigheter til vannuttak, samarbeidets varighet og lignende.

Er skråboring under annen manns eiendom tillatt?
Uten avtale har en ikke anledning til å bore skråbrønn fra egen grunn og inn på undergrunnen til naboens eiendom (trådte i kraft med Vannressursloven 01.01.2001). Gjør en dette kan en risikere at brønnen må gjenfylles. Brønner skråboret før loven trådte i kraft kan imidlertid fortsatt ta ut så mye vann som er tillatt til eget bruk. Skulle en slik skråboring være teknisk å foretrekke i dag må en få skriftlig avtale med naboen om dette, eller det kan i meget spesielle tilfeller foregå gjennom ekspropriasjon etter Lov om oreigning av fast eigedom.

Strengt tatt er det NGUs vurdering at en nabo sjelden vil oppnå noe ved å protestere på en skråboring inn på hans/hennes grunn. For det første fordi uttak i en brønn vanligvis i liten grad påvirker potensialet for uttak i en annen. For det andre fordi variasjonen i brønners kapasitet er så stort at det skal godt gjøres at det ikke enten er nok til to - eller for lite til noen av brønneierne.

Der en grunnvannsressurs ikke mater nok vann til alle ønskede brønnuttak gjelder Vannressurslovens §44: "Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten". Det er derfor pumpeuttaket, ikke brønnplassering, som i prinsippet skal være avgjørende for om naboen din får sin rettmessige andel av en felles grunnvannsressurs. På den annen side; hensikten med en skråboring er å øke vannmengden eller forbedre vannkvalitet fra et borehull. Uten skråboringen vil det følgelig i prinsippet kunne ledes mindre vann fra naboens grunn og inn i din brønn - og naboen kan sitte igjen med tilsvarende mer. Men som hovedregel vil altså begge parter i de langt fleste tilfeller tjene på å utøve et godt og rundhåndet naboskap i forbindelse med grunnvannsboringer.

Hvor nær naboeiendom kan man bore?
En kan legge en brønn helt inntil grensen til naboeiendommen. Har en et brønnhus av en viss størrelse over brønnen, og brønnhuset ligger nærmere naboens eiendom enn 4 meter, må imidlertid dette godkjennes av kommunen etter nabovarsel.

Finnes det begrensninger på vannuttak fra en brønn?
Vannressursloven inneholder bestemmelser om at uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler. Denne bestemmelsen gjelder for alle tiltak uavhengig av om det kreves konsesjon eller er konsesjonsfritt. Ved utpumping av grunnvann dannes en senkningstrakt i grunnvannsspeilet. Med grunnvannsmagasinets tåleevne mener man at denne trakten skal holde seg på et permanent nivå og ikke bli dypere for hvert år som går. Se for øvrig neste spørsmål.

Til toppen

Hvordan fordeles vannuttaket mellom nabobrønner under normale forhold?
Hovedregelen angående eiendomsretten til grunnvann under normale forhold er som følger: "Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under..... Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten" (Vannressurslovens §44 ).

Hvis en brønnboring på en eiendom fører til at naboeiendommen mister sin grunnvannstilførsel fra samme grunnvannsforekomst, kan det følgelig bli en erstatningssak. Men hovedregelen er altså at grunneierne står som sameiere av grunnvannsakviferen, og tap dekkes derfor bare i den grad grunneieren mister mer enn sin rettmessige andel av grunnvannsuttaket (jf. Vannressurslovens §44 om deling i forhold til eiendommenes areal). Bare den del av skade/tap fra et lovlig tiltak som er "urimelig" eller "unødig" dekkes - nærmere formulert i Vannressurslovens § 49 og Grannelovens §2, 2.-4. ledd.

I prinsippet henger imidlertid alt grunnvann mer eller mindre sammen gjennom et lite forutsigbart nettverk av porer og sprekker i løsmasser og fjell. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvor grensene for en grunnvannsakvifer går, og regelen om deling etter areal er ikke alltid så lett å håndtere i praksis.

Spesielt for energibrønner: To brønner som blir liggende for nær hverandre kan redusere energiuttaket fra hverandre - så hold mest mulig avstand til eksisterende energibrønner. Ved 5 meters avstand kan de redusere hverandres energiuttak opp mot 50%, mens ved 30 meters avstand vil de vanligvis redusere hverandres energiuttak mindre enn 10%.

Kan enkelte brukere prioriteres under knapphetssituasjoner/ tørkeperioder?
Under spesielle knapphetssituasjoner kan Vassdragsmyndigheten (NVE) etter begjæring treffe nærmere vedtak om fordelingen og gjennomføring av vannuttak, og herunder ta hensyn til behov samt "bakenforliggende eiendommer og allmenne interesser" (Vannressursloven §44, 2. ledd og §15, 2. og 3. ledd).

Hvis vannet skal brukes til vanlig husholdning kan dette prioriteres foran vann til husdyr, som igjen prioriteres foran all annen bruk (Vannressurslovens §15, 2. ledd). Eksempelvis vann til hyttebruk og jordbruksvanning står dermed "uprioritert" og likestilt ved en eventuell knapphetssituasjon.

Kan nabo kreve erstatning for uttak av vann fra felles grunnvannsforekomst, selv om han selv ikke bruker det?
En har i utgangspunktet ikke krav på erstatning for vann en ikke selv har behov for å bruke. Det er derfor i første omgang bare der direkte tap kan dokumenteres at grunneiere kan kreve erstatninger for vannuttak fra tilgrensende eiendommer. Vannprising praktiseres imidlertid i noen grad der vannverk benytter seg av større grunnvannsforekomster i løsmasser - for eksempel i form av løpende betaling på 0.5 kr pr m3 uttatt vann. Det juridiske rundt temaet er komplisert, og eventuelle spørsmål bør trolig i første omgang rettes til jurist eller advokat.

En kan forøvrig kreve erstatning der andres eller felles drikkevannsforsyning innebærer anlegg på eiendommen eller der drikkevannsforsyningen legger begrensninger på arealbruken rundt vanninntaket ("klausulerings-"/sikkerhetssoner).

Hvordan håndterer jeg en konflikt som har oppstått?
Det er et godt utgangspunkt for alle parter i alle konflikter å innse og respektere at motparten i akkurat like stor grad som en selv har rett til å forsvare sine interesser. Oppnås en felles forståelse om at man ikke er ute etter å "ta" hverandre, men finne en løsning som ivaretar alles interesser, er det viktigste allerede gjort.

Finn sakens fakta og enes om dem så langt råd er. Kan dere finne en løsning uavhengig av hva loven eventuelt måtte si? Hvis ikke; gjør det samme med sakens juridiske side - avgjør hvilke paragrafer som kommer til anvendelse og finn ut om dere er uenige i tolkningen av dem.

Kanskje finner man at den ene eller andre eller begge har rett, men så lenge man har unngått å bygge inn prestisje i saken, bare finne dens fakta, er det mye lettere å få til en grei løsning.

Hold saken utenfor rettsystemet så langt råd er, eventuelt bruk advokat primært for å finne relevant lovtekst. Rettssystemet og apparatet rundt kan fort bli svært dyrt.

Avslutt eventuelt med å være en god taper eller vinner.....

Kan jeg krysse annen manns eiendom med boreriggen?
Plan- og bygningsloven § 28-3 besvarer dette relativt klart. Kommunen kan tillate at nabogrunn i nødvendig utstrekning blir brukt for utføring av bygge- og vedlikeholdsarbeid - herunder til atkomst, når enten arbeidet ikke lar seg utføre på annen måte, eller dette etter kommunens skjønn vil medføre vesentlige økte kostnader. Før tillatelse etter pkt. 3 blir gitt, skal naboen gis høve til å uttale seg (nabovarsel).

I praksis skal det vektige grunner til å forhindre at naboen får ta seg over ens eiendom hvis dette er eneste praktiske løsning for å få utført en brønnboring. Erstatning for skade og ulempe fastsettes ved skjønn.

Hva bør en kontrakt for brønnboring inneholde?
En god kontrakt skal være utvetydig og ivareta alle parters interesser på en rettferdig måte.

Maskinentreprenørenes forbund har utarbeidet en relativt god og ryddig kontrakt som brukes mye av deres tilknyttede brønnborere. Les igjennom kontrakten, og sørg for at den kontrakten dere bruker inneholder det vesentligste herfra. Det oppstår likevel ofte uenigheter mellom oppdragsgiver og brønnborer, og det kan bl.a. være greit å vite om følgende:

Mange brønnborere gir såkalt vanngaranti. Det kan for eksempel innebære at brønnborer garanterer at brønnen skal gi en viss mengde vann, og at brønneier får redusert regningen hvis denne vannmengden ikke oppnås. Men husk at halvparten av det en trenger er like lite verd som ingenting - hvis en uansett må i gang med en alternativ vannforsyning. Mange kontrakter vil også oppgi pris på "trykking" av brønnen som kan utføres etter boringen hvis vanngiverevnen ikke er god nok.

NGU har ikke kjennskap til firma som opererer med garanti i forhold til brønnvannets vannkjemi, radoninnhold og/eller mikrobiologiske kvalitet. Like fullt er dette vanlige komplikasjoner ved grunnvann og det kan utløse store ekstrakostnader eller i praksis gjøre en brønn ubrukelig. Se for øvrig link.

Til toppen